Treningsfeltet er stort. Det er plass til at bataljoner kan kjempe mot hverandre (en bataljon består gjerne av 800-1000 soldater).
Det blir ikke skutt med patroner eller granater, men med laserstråler. Når en tank blir truffet av laser, beregner datamaskinen hvor stor skade akkurat dette treffet ville ha gjort på akkurat den tanken hvis det var virkelig, og gir beskjed om skadenivået. Når tanks er under artilleri-ild, kommer det hvit røyk fra dem. Når de er truffet, er det ulike farger, som svarer til 4 nivåer av skade: Tanken «kan ikke bevege seg», den «mister kommunikasjon», den «kan ikke skyte mer» eller den er «helt ødelagt». I det siste tilfellet brukes rød farge, da har tanken fått et «direkte treff».
Når geværene skyter laserstråler, spretter patronhylser ut av geværet som ved vanlig skyting. Spesielle jakker piper når soldater blir «drept» eller «såret».
Den israelske hæren har alltid hatt øvelser med bruk av skarp ammunisjon. Men da kjemper man jo ikke mot hverandre, man skyter ikke for å skade eller drepe. Derfor er øvelsene i det nye treningsfeltet mye mer realistiske. Nå skyter man for å treffe hverandre (selv om et treff heldigvis ikke får helsemessige konsekvenser).
Datamaskiner overvåker det hele.
Treningen styrker moralen blant soldatene. Guttene liker realismen. Men realismen er brutal. Det er ikke mulig å lure seg unna. Noen ganger blir hele avdelinger «drept». Noen ganger klarer de ikke å gjennomføre oppdrag de har fått.
Under en krig er de største tapene som regel de første dagene. Det tar nemlig en tid før soldatene tilpasser seg, lærer triksene for å unngå å bli drept. Dette anlegget kan i tilfelle ny krig gjøre soldatene bedre i stand til å møte på denne realistiske måten fra første øyeblikk.
Anlegget kan også brukes til å øve forsvar mot kjemiske angrep.
Både infanterister, panserstyrker og ingeniørtropper øver på dette feltet, både soldater som er inne til førstegangstjeneste og reservister. Det skal bygges enda mer ut. Det er meningen at brigader (5-6.000 mann i hver) skal «kjempe» mot hverandre, og angrepshelikoptre skal bli tatt i bruk. Hele feltet er på ikke mindre enn 2.500 km2, dvs. nesten 12 % av vesle Israel!
Senteret har kostet over 600 millioner kroner å bygge ut. De årlige driftsutgiftene er på 40 mill. kroner, med 40 ukers trening i året. Det koster 40 mill. kr til å bringe soldatene fram og tilbake til treningsfeltet og å sørge for dem der. Men feltet sparer hæren for drivstoff og ammunisjon, så nettokostnadene sammenliknet med vanlig trening er ikke så store. – Det kan etter hvert komme på tale å ta imot soldater fra vennligsinnede land til øving mot betaling.
Anlegget er utviklet av den amerikanske bedriften Lockheed Martin, men israelske bedrifter har underkontrakter. Det israelske anlegget er bedre enn de tilsvarende amerikanske.
