Selve den tanken at Israel skal ha jødisk flertall, er rasisme i seg selv, hevder man. Det er rasisme å si at den raske veksten i den arabiske befolkningen i Israel er en trussel, og at det derfor er viktig med en stor, jødisk innvandring. Det nevnes i Israel at det er viktig at ikke barnetrygden er så høy at den oppmuntrer araberne til å få altfor mange barn. Israel setter begrensninger på retten for israelske arabere til å gifte seg med folk fra de palestinske områdene og så bosette seg i Israel. Og noen går inn for at Israel skal endre sin grense slik at arabere som bor i Umm el-Fahm og andre byer og landsbyer like ved Vestbredden, blir boende utenfor Israel.
Alt slikt er rasisme, sies det. «Hva slags menneskeverd gir vi araberne når vi ser på dem som en trussel?» blir det spurt. «Hva ville Israel ha sagt dersom noen begynte å snakke om fare for jødisk flertall noe sted i verden?»
Så langt hva som sies fra noen av Israels motstandere, og enkelte israelere også.
En sammenligning
Her er mitt svar: Når noen sammenligner den demografiske situasjonen i Israel med forholdene for jøder i europeiske land, blir det helt feil. Dersom vi skulle gjøre en rimelig sammenlikning, måtte den innebære en situasjon som er veldig forskjellig fra den som er og har vært. Sammenlikningen måtte for eksempel bli slik:
Vi må tenke oss at jødene er i stort flertall i hele Europa bortsett fra i Nederland, hvor flertallet er kristne. Jødene har stelt seg slik mot de kristne at så godt som alle kristne som hadde bodd i århundrer i de jødiske områdene, er flyktet derfra. Ca. halvparten av befolkningen i Nederland består av kristne som har flyktet fra jødiske områder. En stor del av de jødene som bor som minoritet i Nederland, sier rett ut at de ønsker et jødisk flertall der også. Da skal de kristne få den samme statusen som de hadde i landene de flyktet fra: De skal få leve, men med klart underlegen status i forhold til den jødiske flertallsbefolkningen.
I en slik situasjon ville jeg synes det var veldig rimelig at de kristne fikk beholde flertallet i Nederland, at det fantes ett lite land i verden hvor kristne kunne være frie og selvstendige. Det synes jeg ikke ville være rasisme i det hele tatt, selv om jødene ble pålagt restriksjoner for at det skulle være mulig. Dersom Israel protesterte mot det, ville jeg gå sterkt imot Israel i denne saken.
Vi kan godt bytte ut Europa med Midtøsten og kristne med muslimer. Hadde jødene hatt stort flertall i hele Midtøsten, og stelt seg slik mot muslimene at nesten alle hadde flyktet, ville det vært meget rimelig med en eneste liten stat i verden med muslimsk flertall, et sted forfulgte muslimer kunne flykte til og være frie.
Den virkelige situasjonen
Nå er jo situasjonen en ganske annen: Nesten alle jøder har flyktet fra det arabiske området (og i stor grad fra resten av det muslimske området også), og nesten ingen kan tenke seg å flytte tilbake ut fra den statusen alle slags minoriteter har der. Israel er det eneste ørlille området jødene har. Da er det meget rimelig, og overhodet ikke rasistisk, at jødene sørger for å få beholde flertallet i Israel.
Det er fint at metodene Israel bruker, blir diskutert. Men ut fra sin historie som forfulgt minoritet både i Europa og i arabiske land, og ut fra hvordan arabiske muslimer fremdeles behandler sine minoriteter, bør det være selvsagt at jødene har rett til en stat hvor de er i solid flertall og har kontrollen. Vi som er Israels venner, har ingen grunn til å skjems over at vi støtter det, for eksempel gjennom Hjelp Jødene Hjem.
Dersom en slik bakgrunn ikke er med, blir det hele virkelighetsfjernt. Jeg viser for øvrig til artikkelen Med rett til landet.
