Ekspert på arabiske saker og skribent Guy Bechor våger å tenke utenfor boksen i sin kronikk «Mideast rules must change» i Yedioth Aharonoth 1. september. Han foreslår å skrotlegge hele «mantraet land-for-fred», som har vært oppskriften i mange forhandlinger og avtaler. Hvis bare Israel gir opp land, blir det fred i bytte, lyder argumentet.
Her vil vi gjengi flere av hans tanker fra den kronikken:
Fast mot tynnslitt valuta
Bechor mener ideen «land-for-fred» har blitt akseptert som en høy sannhet i Israel og at dette er noe landet har forsøkt å overbevise verden om. Det som har skjedd i den arabiske verden de siste månedene har imidlertid snudd opp ned på dette.
Israel har hver gang betalt med grunnfast valuta: Land. Den andre siden har likevel alltid «gitt tilbake» en mer tynnslitt valuta: ord og «avtaler». Nå får Israel høre, som i Egypt, at disse avtalene ble gjort med «regimet» som har blitt nedkjempet, ikke «folket». Derfor blir det sagt at avtalene ikke har legitimitet.
Vil annullere
Store demonstrasjoner i Egypt har krevd annullering av fredsavtalen med Israel, og også kandidater til presidentvalget har gitt sin støtte til kravet. I det minste må det endringer til, mener de.
– Det vil si, fjerne det aspektet som har med «fred» å gjøre med Israel. Men hvis egypterne bestemmer seg for å annullere avtalen, vil de da returnere Sinai-halvøen til Israel? spør Bechor ironisk.
Sinai-halvøya ble gitt tilbake til Egypt av Israel som en del av fredsavtalen med Anwar Sadat. Det merkelige er, skriver Bechor, at Egypt fikk det i fredens navn som de ikke fikk av Israel i krig, nemlig landområder.
– Men hvorfor må alltid bittelille Israel betale med landområder? Tross alt sitter nasjonene rundt på store arealer. Hvorfor vil ikke de betale med landområder, for å få fred med Israel?
Nå er Egypt sakte men sikkert i gang med å trappe opp den militære tilstedeværelsen i Sinai. Hva dette betyr for freden med Israel er vanskelig å vite.
Land-mot-land
Bechor foreslår en ny forhandlingsformel for Midtøsten, en formel som er basert på likeverdighet. I lang tid har Israel på ingen måte vært en likeverdig part i fredsforhandlinger. Likevel er det dette som er vanlig i resten av verden, hvor man ikke gir «tjenester» til hverandre i forhandlinger, slik Israel alltid må gjøre. Fra nå av blir det enten land-mot-land eller fred-mot-fred som bør debatteres i forhandlingene.
Likeverdighetsformlene varer lengre, mener Bechor. Det blir umulig for én side å gi fra seg land uten at den andre siden gjør det samme. På samme måte vil det være dersom en av partene undergraver «freden». Da kan for eksempel diplomatiske relasjoner bli nedgradert.
– Ord i bytte mot ord, land i bytte mot land og fred i bytte mot fred, understreker skribenten.
Forandringene i den arabiske verden og palestinernes manglende vilje til å forhandle krever ny tenkning, skriver han. Naiviteten må bort. Denne «nye» måten å tenke forhandlinger på, bør løftes fram for verden som Israels «moderne holdning basert på likeverdighet og gjensidig respekt», skriver Bechor.
