Det har kommet massiv kritikk mot NRK etter at de i sommer publisert en Satiriks-video, hvor en ortodoks jøde spiller Scrabble mot en motstander som ikke vil legge fram ordet «jødesvin». Klagestormen gjorde at NRK til slutt slettet videoen og beklaget den. Men beklagelsen fra rikskringkasteren får journalist Karin Abraham til å stusse.
I et innlegg i Minerva peker hun på at fungerende kringkastingssjef og etikkredaktør Per Arne Kalbakk i NRK ikke tok klagene på alvor i starten, fordi han oppfattet at klagene kom fra «…rasistiske og mer eller mindre høyreekstreme krefter» og at de brukte dem til å «…fremme sine formål».
Denne forklaringen fra NRK synes Abraham er oppsiktsvekkende.
«For det første sier NRKs etikkredaktør samtidig at NRK ilegger innsendte klager tyngde ut ifra hva de oppfatter at klagerens politiske ståsted er. For det andre tyder utsagnet på at NRK assosierer det å ta jøder i forsvar mot antisemittisme med en nasjonalistisk eller antimuslimsk agenda. Og at anklager om antisemittisme ofte derfor må tas med en klype salt», skriver journalisten i kommentaren hun har skrevet for Minerva (bak betalingsmur).
Hun mener hele saken stinker av såkalt identitetspolitikk og at NRK bidrar til økt polarisering i en tid hvor dette er en stor utfordring i samfunnet.
«Polarisering i seg selv er i og for seg ikke nytt. Det nye er at stadig mer har blitt inkludert i en stadig større sekk av identitetsmarkører. Og det er nettopp denne fellen NRK går i, i sin håndtering av «jødesvin»-sketsjen».
Abraham tror forklaringen på NRKs oppsiktsvekkende beklagelse til sjuende og sist dreier seg om synet på den israelsk-palestinske konflikten.
«Israel/Palestina var lenge trolig blant de mest polariserende sakene i Norge. Engasjement for en av partene var likså mye en (innenriks)politisk identitetsmarkør som noe annet, der støtte til Palestina gjerne har samsvart med politisk tilhørighet på venstresiden og støtte til en liberal innvandrings- og asylpolitikk og flerkultur».
Tidligere var Israel en hjertesak som stort sett var forbeholdt kristenfolket, men i senere år har Israel i økende grad blitt assosiert med en uapologetisk etnisk basert nasjonalisme, og en hard hånd mot islamistisk terror og krig mot muslimske land, skriver journalisten i kommentaren sin.
«Deler av den nasjonalistiske høyresiden i Europa har dessuten trykket motstand mot antisemittisme til hjertet, etterhvert som at denne i økt grad har kommet fra innvandret muslimsk hold og delvis også fra en stadig mer Israel- kritisk venstreside».
Og her kommer NRKs store problem inn, mener Abraham.
«Jeg tror de aller fleste med et minimum av historisk kunnskap vil kunne se det grenseoverskridende i måten den ortodokse jøden fremstilles på i sketsjen. Det har i stor grad vært konsensus i Norge om at det er umusikalsk å ta i bruk stereotypier som førte til det verste folkemordet i nyere tid i Europa. Jeg kan ikke huske at NRK noen gang tidligere har trukket på tradisjonelle antisemittiske forestillinger på tilsvarende banalt vis», skriver hun.
Abraham mener glipper og feil kan skje, spesielt midt i fellesferien med vikarer i alle ledd. Hun har likevel vanskelig for å forstå at noen i NRKs ledelse vil motsette seg denne beskrivelsen.
«Slik sett er det også vanskelig å se mangelen på selvkritikk som særlig annet enn trass. Jeg tror ikke vi har kommet dit hen at dette er i trass mot de historiske arrene som fortsatt definerer Europa etter Holocaust».
Til slutt mener journalisten at NRK skylder publikum en forklaring.
«En alternativ forklaring er dermed at det er trass mot klagerne – de uspesifiserte «rasistiske og mer eller mindre høyreekstreme» kreftene, som maser og gnåler om antisemitisme. Det setter i så fall NRKs forklaring om hvorfor klagene ikke ble tatt på alvor i et ekstremt dårlig lys. Kalbakk skylder publikum en forklaring», skriver hun avslutningsvis.
Er du enig i at NRK skylder publikum en forklaring?
