25. januar publiserte NRK en nettsak av journalist Gro Holm som presenterer «Bidens vanskeligste utenrikssaker». Hun lister opp Kina, Iran, Europa, Russland og «Israel og Palestina».
Holm skriver blant annet:
«Sannsynligvis kommer Biden-administrasjonen til å gjenoppta støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger. Trump stanset de årlige utbetalingene på rundt 300 millioner dollar.
Utover det er det lite som tyder på at Biden har ambisjoner om å bidra til å løse den fastlåste konflikten.»
Da Joe Biden ble Barack Obamas visepresident i januar 2009 hadde FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) registrert 4,7 millioner «registrerte flyktninger». Det året ga USA 268 millioner dollar i bistand. I Obamas andre presidentperiode ble de årlige bidragene kraftig øket, til 399 millioner dollar i 2014, 391 millioner dollar i 2015 og 360 millioner dollar i 2016. Totalt ga Obama og Biden 2,4 milliarder dollar til UNRWA i løpet av åtte år. Med dagens valutakurs tilsvarer det ufattelige 20,7 milliarder kroner.
Bidro dette til noen løsning for dem som får hjelp av UNRWA? Hvor mange registrerte flyktninger hadde UNRWA da Biden var ferdig som visepresident i januar 2017? 5,3 millioner.
I stedet for å løse noe, økte antall registrerte flyktninger med over 600.000 på åtte år. UNRWA løser ikke noe, men sementerer konflikten. Dette forstod heldigvis Trump-administrasjonen. UNRWA bruker milliarder av kroner på å videreføre flyktningstatusen til palestinerne i generasjon etter generasjon.
Da Norge hadde formannskapet i UNHCRs gjenbosettingsgruppe våren 2006, arbeidet regjeringen for «å styrke UNHCRs saksbehandlingskapasitet (…), bidra til at flere nye land tar del i gjenbosettingsarbeidet, og arbeidet for en felles gjenbosettingsinnsats for å løse fastlåste flyktningsituasjoner» (St.prp. nr. 1, 06-07).
Palestinernes flyktningsituasjon har vært fastlåst lenger enn noen andre. Likevel er det ingen initiativ fra UNRWA til å gjøre en gjenbosettingsinnsats. UNRWA avsluttet de siste tegn på slik innsats i 1959. Norske regjeringer av skiftende farge har heller ikke gjort noe.
Så lenge Norge støtter UNRWA, er vi med på å gi næring til den helt urealistiske drømmen hos palestinerne om «rett til å vende tilbake» til det som i dag er Israel. Dette er en rett som ingen andre store flyktninggrupper har fått, langt mindre deres etterkommere i fjerde generasjon. Dersom Israel skulle bli tvunget til å åpne grensene for alle flyktningenes etterkommere, ville det gjøre slutt på den eneste jødiske staten i verden.
Ingen blir mer skadelidende for denne dobbeltstandarden enn palestinerne selv. UNRWAs arbeid har blåst bort insentiver til arbeid og investeringer i det palestinske samfunnet. UNRWA legger beslag på store menneskelige og økonomiske ressurser som kunne vært frigjort til å skape en lysere framtid for palestinerne.
Så lenge UNRWA fortsetter med sin nåværende agenda, burde all norsk støtte blitt stanset. Her er fem grunner til hvorfor det ville vært riktig.
Det er også avslørt at UNRWA opererer med ekstremt oppblåste tall.
Stans pengestrømmen til UNRWA-ansattes jødehat, skrev MIFF i 2015.
