Morten Fjell Rasmussen, styreleder i MIFF Bergen og tidligere styreleder i MIFF Norge, har skrevet følgende åpent brev til Roger Hercz.
Til Roger Hercz
Det var litt av en tirade Dagbladet siterte deg på i går. Det er tydelig at du er følelsesmessig engasjert, men som reporter har du likevel et ansvar for å rapportere faktabasert. I stedet prøvde du deg som profet og la ut om alle illiberale ulykker som kommer til å ramme Israel i kjølvannet av rettsreformen. Listen var ikke akkurat kort. Blant annet hadde du allerede konkludert med (i hvert fall ifølge Dagbladet) at Netanyahu kommer til å sette til side en eventuell fremtidig rettskjennelse om korrupsjon, for å slippe å bli dømt. Kan du fortelle meg hvor i lovendringen det fremgår at maktfordelingsprinsippet i Israel er satt til side, og at statsministeren nå har fått immunitet mot straffeforfølgelse? Det kan du nok ikke.
Å hevde at Israel ikke kan være et demokrati uten at en selvsupplerende høyesterett har mulighet for å overprøve de folkevalgte fritt etter eget skjønn, er smått absurd. Maktfordelingsprinsippet kan beskrives slik, her låner jeg oppsummeringen fra en venn: «I læren om maktens tredeling går det klassiske standpunktet ut på at det er regjeringen som skal være hvert lands øverste utøvende styringsmyndighet. Domstolenes myndighet er begrenset til å gjelde domsavsigelser basert på vedtatte lover. Og det å vedta lover, pluss det å godkjenne regjeringer, tilligger den tredje og egentlig øverste statsmakten, nemlig de folkevalgte i parlamentet.» Nå har Israel tatt et skritt i retning av det som er den klassiske maktfordelingen i et demokrati. Joda – det innebærer at makt flyttes fra venstresiden til høyresiden, de gangene høyresiden har flertall i Knesset. Men dette betyr ikke at maktfordelingsprinisppet er satt til side – tvert imot er det styrket. Høyesterett vil fortsatt kunne overprøve regjeringsvedtak de gangene det finnes juridisk grunnlag for det.
Jeg har i mange år fundert på hvorfor Israel ofte fremstilles som det verste landet i verden, når de eksemplene som trekkes frem viser at Israel egentlig ikke kommer så verst ut. Etter å ha fulgt med på demonstrasjonene i Israel det siste halvåret, og etter å ha lest dine uttalelser til Dagbladet i går, er det vanskelig å konkludere annerledes enn at deler av forklaringen finnes i Israel selv. I Israel går debatten høylydt, men mye av det som kunne vært en intern debatt om hva som er den mest hensiktsmessige måten å styre landet på, ender opp i internasjonale medier med god hjelp av israelere selv. La oss sammenligne dette med avisartikler om svikt i den norske eldreomsorgen. Slike artikler har absolutt sin plass i VG, men vi hadde reagert om de samme nyhetene hver dag endte opp i aviser i Argentina, og om «alle» argentinere som følge av dette gikk rundt og var kritiske til norsk eldreomsorg. Dessverre er dette historien om hvordan Israel blir presentert internasjonalt. Og mange israelere har hjulpet godt til med å legge til rette for at det har blitt slik, i et misforstått forsøk om å vise frem et annet og bedre Israel.
Vennlig hilsen
Morten Fjell Rasmussen
