Dette innlegget er skrevet av samfunnsdebattant Jarle Holberg. MIFF har fått tillatelse til å gjengi innlegget i sin helhet.
Etter at de gjenlevende gislene som ble tatt av Hamas og sivilbefolkningen på Gaza i terroraksjonen 7. oktober stegvis har blitt utvekslet med palestinske fanger, er det interessant å følge med på medias outrerte ordbruk.
Gisler blir «fanger», gislenes urettmessige frihetsberøvelse under umenneskelige forhold kalles «soning» og gisler som er myrdet med kaldt blod blir benevnt som «avdød». Ikke minst utelates informasjon som gir leser/seer opplysninger om hvor grusom gisseltilværelsen har vært. Det etterlates konsekvent et bilde som vesentlig nedjusterer bestialiteten i Hamas sine forbrytelser.
Dette gjøres på sofistikert måte. For isolert sett, rent objektivt, har jo nyhetsformidlerne sine ord nogenlunde i behold. En myrdet person er jo død. Et gissel er jo fange. Slik forskyves sannheten gradvis. Dette er egentlig verre enn en blank løgn eller en åpenbar konspirasjonsteori. Disse kan avsløres via noen tastetrykk på nettet. Medias bevisste begrepsmanipulering i beskrivelsen av de israelske gislene, er vanskeligere å få fatt på.
Dette begynner etter hvert å bli en stor materie, men jeg tror NRKs dekning av Bibas-familiens skjebne, markerer et bunnpunkt i rikskringkasterens dekning av konflikten i Midtøsten. For meg gjør det i alle fall det.
En ung mor tviholder på sine barn på 9 mnd og fire år, mens de blir brutalt tatt som gisler. De blir adskilt fra sin mann og far (det gir kanskje noen assosiasjoner). Moren blir myrdet. Barna kvalt, for så å bli lemlestet, slik at Hamas lettere får påstå at barna ble drept i et israelsk bombeangrep. Men denne løgnen ble motbevist via obduksjon av likene.
Disse grusomhetene omtaler NRK som «en mor og to små barn, som alle har dødd mens de har vært fanget på Gazastripen.» Ikke et ord om at de ble kvalt med kaldt blod og deretter skjendet. I den morbide overleveringen av likene, står det på kisten til Shiri Bibas, barnas mor: «Arrestert 7. oktober.» Det formidles heller ikke. (Initielt la Hamas til overmål en annen kvinne enn barnas mor i kisten). Videre har NRK ikke nevnt at det på overleveringsstedet av likene var hengt opp en plakat som viser statsminister Benjamin Netanyahu som en blodstenkt vampyr og at Israels hær omtales som en «nazihær».
Spørsmålet som svirrer i bakhodet mitt er: Hvis NRK kan utelate de helt sentrale opplysningene fra obduksjonsrapportene om at de to barna er kvalt og at likene deres deretter ble maltraktert – hva annet av nyhetsformidling kan bli fordreid? Hvor går egentlig grensen?
Denne uken har storbyer fra Rio til Berlin blitt lyst opp i oransje farger etter Bibas-barnas hårfarge, for å hedre deres minne. Her hjemme var lysene slukket.
I kontrast har statsminister Jonas Gard Støre denne uken vært på besøk i Rabita-moskeen, hvor den mangeårige forstander og nå styremedlem, Basim Ghozlan, har uttalt at Hamas ikke bevisst har siktet mot sivile, at Hamas aldri har voldtatt noen kvinner og at Hamas ikke har angrepet eller slaktet barn. Statsministeren velger altså å besøke et moskemiljø med en ledelse som har forfektet konspirasjonsteorier om 7. oktober, fremfor å hedre Bibas-familien. Det er en megetsigende prioritering.
