MIFF er partipolitisk nøytralt. Det betyr at de av våre medlemmer som er aktive i politikk, lokalt og/ eller sentralt, ikke skal fremme sine synspunkter og sitt parti innenfor MIFF (selv om det er rimelig å få fram hva de ulike partiene står for i forhold til Israel).
MIFF er også religiøst nøytralt. I våre rekker har vi helt ikke-religiøse mennesker. Men mange MIFF-medlemmer er aktive i ulike former for religiøst arbeid. Vi har for eksempel i våre rekker kristne som går inn for å drive kristen misjon blant jøder, og vi har kristne som mener at Gud selv skal lære jødene hva de skal tro.
Det er da selvsagt at innenfor MIFFs ramme skal man ikke arbeide for noe religiøst syn. Det må man gjøre i andre sammenhenger. Man må godta at MIFF tar utgangspunkt i hva israelerne selv mener, og først og fremst forsøke å formidle det. Det gjør vi uavhengig av hva vi selv måtte mene i de ulike sakene. Jøder av alle slag, kristne av alle slag, ateister, agnostikere og folk av alle andre religiøse overbevisninger skal kunne føle seg hjemme på møter i MIFF, føle stoffet fra MIFF som «sitt», og de skal kunne delta på like fot på alle nivåer i organisasjonen. Betingelsen er at de støtter vår grunnfilosofi om å formidle israelernes syn.
Imot profetiene?
Noen kristne Israel-venner finner dette vanskelig. De leser i sin Bibel hvilke landområder som ifølge profetiene skal tilhøre Israel. Og så mener de at det er synd mot Gud når Israel trekker seg tilbake fra noen av disse områdene. De får et vanskelig forhold til MIFF når vi forklarer Israels syn på dette, og legger fram de argumentene statsminister Sharon og andre bruker for tilbaketrekning.
I det følgende skal jeg gjøre et unntak fra det som er vanlig i MIFF, og skrive direkte som kristen til kristne som har disse problemene.
Kåre Kristiansen
Den tidligere lederen for Kristelig Folkeparti, Kåre Kristiansen, var landsleder i MIFF fra 1991 til 1993. Som en som tror bokstavelig på Bibelens profetier, har han fått denne problemstillingen inn på livet. Det følgende er en fri sammenfatning av synspunkter han har kommet med i ulike sammenhenger.
Noen troende kristne og jøder finner situasjonen vanskelig når Israel skal trekke seg tilbake fra land som Gud ifølge Bibelen har gitt til Israels folk. Men vi må spørre: Er det ikke nettopp i vanskelige tider vi skal trøste Israel? Tror vi virkelig at det politikerne kan beslutte rundt et konferansebord, kan sette til side Guds plan med sitt folk? Eller mener vi at vi kan binde Gud til tidsplaner som vi har funnet opp gjennom våre egne tolkninger? Har vi glemt at Gud også bruker sine fiender til å realisere sine planer? Gud er fremdeles på tronen. Han har full kontroll og styrer de politiske hendelsene, selv om ikke vi alltid kan forstå det.
Da Kristiansen var formann i utenrikskomiteen i Stortinget, ventet noen at han skulle bruke profetiene til å drive politikk etter. Men Kristiansen måtte, som Israels regjering også må, følge vanlige, demokratiske spilleregler. Gud har ikke pålagt noen av oss å gjennomføre profetiene. Gud sørger selv for å gjennomføre sin plan. Kristiansen tviler for eksempel ikke på at Judea og Samaria, til daglig kalt Vestbredden, en dag vil tilhøre Israel. Men han vet ikke når, og ikke hva som vil skje før det kan bli slik. Kanskje blir det en midlertidig fredsperiode for å prøve ut om araberne virkelig ønsker en ekte fred.
Vi skal ønske fred over israelerne og fred over palestinerne. Blir det fred mellom arabere og israelere, kan dette området bli et overskuddsområde som er en ressurs langt utover egne grenser. Oljeprodusentes fenomenale kapital forent med Israels høyteknologi kan gi et område som flyter med melk og honning.
I Guds tid
For egen regning vil jeg tilføye følgende: Jeg oppfatter ikke Bibelens beskrivelser av grenser m.m. som noe man til enhver tid i historien skal forsøke å gjennomføre med politiske og militære midler. I så fall ville jo både Jesus og hans disipler falt sørgelig gjennom, de gjorde ingenting for å gjennomføre dette og oppfordrer ikke andre til det heller. Guds tid var ikke inne den gangen til å opprette en jødisk stat.
Jeg oppfatter profetiene som noe Gud skal gjennomføre i sin tid (i den grad de ikke er oppfylt allerede). Kjennetegnet på at tiden er inne, er at det kan skje i henhold til alminnelige, gode regler for moral og oppførsel. Eventuelt at man blir tvunget av situasjonen til å gjøre det. Jeg tror ikke at alt dette skal gjennomføres uten videre.
Staten Israel er opprettet i henhold til folkeretten, og med et forholdsvis lavt antall drepte og sårede. Det ville ikke vært mulig og riktig noen år tidligere eller noen år senere. Av det kan vi slutte at Israel ble opprettet i Guds tid. Det er viktig for alle som søker rettferdighet og sannhet å støtte det.
Vi må kunne kreve det samme av anstendig oppførsel fra Israels side som fra alle andre. Men Israel skal ikke vurderes strengere enn andre, slik det er vanlig. Israel skal behandles rettferdig. Det forsøker vi å bidra til her i MIFF, først og fremst ved å formidle noe av den positive informasjonen som kommer lite fram ellers, for å fremme et balansert syn på Israel.
