Erez Uriely i Norsk Israelssenter (NIS) har anlagt et bredt personangrep på undertegnede gjennom leserbrev i flere norske aviser og sitt eget nettsted. Gjennom sitt angrep på meg, angriper han samtidig Det Mosaiske Trossamfund (DMT), Hjelp Jødene Hjem (HJH) og Med Israel For Fred (MIFF).
Angrepet er basert på en rekke grovt uriktige påstander. De er i stor grad injurierende både mot meg og de institusjoner som får æren av å dele selskap med meg. Det kan ikke bli stående uimotsagt. Jeg tar det punkt for punkt:
For god ordens skyld slår jeg fast: Jeg er rørt og takknemlig for all den støtten Israel får i Norge, ikke minst for den som kommer fra kristelig hold. Israel trenger sine venner. Da er det forunderlig at Uriely bruker tid og krefter på et frontalangrep mot andre Israel-venner.
Uriely påstår to ganger at jeg er styremedlem i DMT, selv om jeg aldri har vært det. Derefter hevder han at jeg skal ha uttalt til VG den 12. august: «Polariseringen er på grunn av den bastante holdningen hos dem som tilhører de norske lavkirkelige miljøer, befinner seg i Frp og KrF og kaller seg Israels venner. (…) Deres positive holdning til Israel gir Israel større frihet enn det som godt er.» Den første delen av dette «sitatet» er en noe forvrengt fremstilling av hva journalisten har skrevet, ikke av hva jeg har sagt og er heller ikke representativ for hva jeg mener. Den andre delen er korrekt gjengitt fra VG (men journalisten greide ikke helt å få frem hva jeg mente). Det er verre at det er satt inn i en annen sammenheng enn det ble sagt og Uriely har derfor forvansket min holdning.
Mitt poeng er at enkelte kristne ikke kan se noen feil i det Israel gjør,- for dem er Israel feilfri. Og det er jeg ikke lykkelig over. Israel ledes av mennesker som gjør feil og har rett til sin kvote feilgrep, erkjennelse og tilgivelse.
Dersom Israel alltid må fremstilles som feilfri, vil kravene som blir stilt til landet bli umulig å tilfredsstille. I stor grad er dagens situasjon nettopp slik: Altfor mange stiller overmenneskelige krav til Israel, merkelig nok samtidig som terroristene som truer landet i stor grad slipper unna.
Uriely påstår i avisen Dagen at jeg har «antydet at den aggressive side er Israel.» Det er ikke riktig. Tvert imot skrev jeg i Aftenposten den 8/8 til Jostein Gaarder: «Du skriver om «forsvarløse kvinner, barn og gamle i Qana, Gaza». Men du glemte at de er der som skjold for terrorister med våpen og raketter for milliardbeløp. Du glemte at regjeringen i Libanon og den palestinske myndigheten lot det skje og gjerne hjalp til. Der har du dine skyldige! La din profetiske vrede gå ut over dem holder egne sivile som gisler for å oppnå sympati hos slike som deg. Fordøm dem som med overlegg angriper Israels sivile!»
Uriely hevder at jeg ikke representerer jødene samtidig som han tar seg rett til å uttale seg på vegne av «Vi jøder». Da hører det med at Uriely er ekskludert fra Det Mosaiske Trossamfund. Det sier mye om hvem som representerer det store flertall jøder i Norge. Nu har han gravd frem et sitat fra boken Midt-Østen-konflikten for å «bevis» at jeg er full av rasisme og fordommer, denne gang mot sefardiske jøder. Sitatet er tatt ut av sin sammenheng og beviser selvsagt ikke det Uriely påstår. Det er et faktum at det israelske samfunnet er delt i mange lag med betydelige sosiale forskjeller, økonomisk, utdannelsesmessig osv, og i mange av disse objektive målingene kommer sefardiene langt ned på rangstigen. Israels fiender bruker (de brukte det svært aktivt da jeg skrev min bok i 1974) dette faktum til å beskylde Israel for å være rasistisk, både mot arabere og jøder fra arabiske land. Derfor var det viktig for meg å tilbakevise slike grunnløse påstander og forklare bakgrunnen for disse sosiale forskjellene. Ved nøye gjennomlesning vil man se at jeg ikke med ett ord antyder at det er noen rasemessig forklaring. Og jeg gjør det helt klart at dette er noe Israel arbeider aktivt for å avhjelpe. Jeg siterer videre der Uriely stopper: «Man må også være oppmerksom på at problemene er av en slik art at det nødvendigvis må ta tid å løse dem. Sephardiene har dårlige lønninger fordi de har dårlig utdanneise, – de dårlige lønningene fører til dårlige boligforhold, og dårlige boforhold er delvis årsaken til dårlig utdannelse. Ringen er sluttet. Disse forhold har imidlertid gitt støtet til beskyldninger om at myndighetene bevisst diskriminerer og holder sephardiene nede. For å vurdere denne påstanden må man samtidig huske på de enorme problemer Israel har stått overfor like fra opprettelsen. Inn i en jødisk befolkning på 650 000 absorberte man 1 300 000 jøder i løpet i løpet av 17 år, herav 700 000 i løpet av de første 4. Dette ville tilsvare om Norge innen 17 år tar imot 8 millioner flyktninger, hvorav mange fra konsentrasjonsleir og mange analfabeter samtidig med en krig gående år ut og år inn. Når man først tenker seg alt dette kan man spørre, ikke som enkelte: «Er der diskriminering?», men snarere: «Har man gjort nok for at forskjellene skal forsvinne?»» hvorpå jeg fortsetter med å skrive om alt det Israel har gjort for å fjerne forskjellene.
Hvordan Uriely kan forvrenge dette til å bli fordomsfullt, er ufattelig. Det er svært beklagelig at han forsøker å skape en myte om at ashkenasiske jøder (som jeg tilhører) er fordomsfulle og rasistiske mot andre jøder. Israel og jødene trenger ikke slike anti-jødiske myter på toppen av alt det andre de blir angrepet for.
For god ordens skyld: Sephardiene utgjør en stor, viktig og positiv andel av Israels befolkning. Dersom min sønn skulle finne kjærligheten hos en sephardisk jødinne og ønske å gifte seg med henne, ville hun være hjertelig velkommen.
Uriely hevder at jeg er negativ til Israel-vennlig aktivitet og bremser grasrotas og MIFFs lokalforeningers brennende ønske om aktivitet til støtte for Israel. Det er selvsagt ikke sant. Hans første eksempel er at jeg i 2002 fikk stoppet DMTs og MIFFs deltagelse i en postkortaksjon mot LOs boikottforslag mot Israel. Grunnen til at DMT og MIFF ikke kunne være med, var at aksjonen var utformet på en injurierende måte og dermed i strid med god moral og norsk lov. Hverken DMT eller MIFF var blitt spurt på forhånd og kunne derfor ikke få forandret på tekst og bilder. Problemet er at Uriely benytter seg av ekstreme virkemidler som en jødisk menighet som DMT og en seriøs organisasjon som MIFF ikke kunne være med på. Det var synd, for LOs helt urimelige forsøk på boikott av Israel er noe både DMT og MIFF (og jeg) selvfølgelig kjemper imot. Men for Uriely blir en manglende tilslutning til hans metoder forvrengt til en manglende tilslutning til saken. Det er trist og usannferdig. Jeg vil gjerne minne ham om at hverken DMT, MIFF eller undertegnede gikk ut offentlig for å angripe hans metoder,- selvsagt angrep vi ikke en som arbeidet for Israels sak, selv om vi ikke kunne støtte metoden.
Uriely hevder at Rødner prøvde å stoppe et initiativ for en demonstrasjon for å løslate Jonathan Pollard. Det er ikke riktig. MIFF-styret vedtok enstemmig (meg inkludert) å avholde demonstrasjon utenfor USAs ambassade den 30. juni 2000.
Uriely hevder at Rødner prøvde å få MIFF-styret til å overføre kr 40.000 til en skole i Gaza og at forslaget falt kun etter at Uriely spurte hvorfor MIFF vil finansiere en PLO-skole som utdanner barn til jødehat og terrorisme. Nok en gang usant. Søknaden var på 10.000 kroner, ikke 40.000 kroner. Det var ikke jeg som ba om penger, men Bjarne Schirmer på vegne av The Ibrahimi Center in Gaza. Dette er en skole som driver med fredsarbeide og sprogopplæring efter mønster av Ulpan Akiva i Israel. Den hadde/ har intet med PLO å gjøre og er et tiltak for å bedre forståelsen blant araberne for hvor viktig det er å leve i fred med Israel. PLO ble overhodet ikke nevnt og det enstemmige avslaget på søknaden kom fordi det lå utenfor MIFFs formål. Jeg var ikke til stede på møtet.
Uriely hevder at jeg personlig bruker pengene som Israel-venner naivt donerer til organisasjoner hver jeg er med og styrer. Han skriver videre: «Den 03.11.02, for eksempel, reiste det velstående ekteparet Rødner til Israel. Den private turen (25.800,- NOK) ble betalt av penger som «lavkirkelige» kristne ga HJH.» Igjen uriktig. Det var ikke noen privat tur, men en tur som ble arrangert av HJH bl.a. for styremedlemmene. Det var et meget anstrengende program hvor vi først og fremst besøkte de mange gode og viktige prosjektene som Hjelp Jødene Hjem støtter i Israel. Dette har stor betydning for at vi senere skal kunne arbeide enda mer og bedre for Israels sak og bevilge innsamlede midler dit det trenges mest. Jeg har sittet i HJH-styret i 10 år og i arbeidsutvalget i 5 år og jeg har aldri ønsket eller fått noen godtgjørelse for dette. Jeg reiser til Israel stadig vekk for egen regning. Den aktuelle reisen var således ingen bonus for meg, men som selvstendig næringsdrivende et tap av inntekter i 10 arbeidsdager. Jeg er forundret over at Uriely, som meget lett roper om anti-semittisme, nedverdiger seg til å bruke et slikt klassisk anti-semittisk triks som å brennemerke den «velstående» jøden Rødner for å grafse i donerte penger. Er det ingen grenser for hvor lavt Uriely kan synke i sine uforståelige angrep på folk som ikke er enige med ham i ett og alt?
Uriely har for uvane å slynge ut en brottsjø av forvrengte halvsannheter for å angripe dem som arbeider for Israel, men uten å være enig med ham i alle hans metoder. Det er ingen tilfeldighet at han efter hvert er blitt uønsket både i DMT, MIFF og HJH som han nu forsøker å ramme gjennom dette ufine angrepet på min person. Han har den frekkhet å advare journalister mot å misbruke jøder mot jøder, samtidig som han som jøde går offentlig ut og angriper en annen jøde, til og med på et gjennomført usannferdig grunnlag. Det er ubegripelig.
Jeg håper dette er oppklarende og at man vil forstå at Med Israel For Fred og Hjelp Jødene Hjem er gode og seriøse organisasjoner som alle de gode Israel-vennene, hva enten de er høy- eller lavkirkelige eller har et annet ståsted, trygt kan gi sin støtte. I motsetning til Uriely, forsøker MIFF og HJH å arbeide på en måte som kan få gjenklang i den norske opinionen, minske hatet over religions- og landegrenser og bidra til en varig og virkelig fred, ikke bare for Israel, men for alle Midt-Østens folk. Men da må vi få lov å arbeide med dette uten å måtte forsvare oss mot angrep av denne type. Det tar altfor mye tid og krefter å skulle svare på alle de uefterretteligheter Uriely måtte finne på. Jeg anser derfor denne debatten for avsluttet fra min side.
