Selv når Israel-venner vil betale for å komme til orde i norske medier, kan det by på problemer.
Over ti prosent av avisene som inngikk i MIFFs annonsekampanje i august nektet å trykke annonsen.
– Vi er veldig skuffet over dette avslaget. Vi synes det er merkelig i frihetens Norge at man nekter folk å komme til orde på denne måten gjennom en annonse, sier Jan Benjamin Rødner, advokat og MIFF-styremedlem, i en kommentar til avisen Dagen.
– Det er selvsagt redaktørenes oppgave å redigere redaksjonelt stoff. Men på annonseplass mener vi at det i utgangspunktet må være fritt for alle, og at denne typen sensur må være velbegrunnet, understreker Rødner.
Annonsenekt var politisk motivert
Samvittighetssak?
Leder for Lokalavissamkjøringa, Geir Hus, antyder at det er en samvittighetssak når ni av avisene i hans landsdekkende annonsesamkjøring nekter MIFF spalteplass.
«Det er nå en gang slik at enhver ansvarlig redaktør står fritt til å avstå å trykke det vedkommende ikke ønsker på trykk i sin avis – blant annet av samvittigshetsgrunner», skriver daglig leder Geir Hus til MIFF. «Denne type beslutninger blir tatt en sjelden gang og både journalister og annonsører må, som nevnt, akseptere dette», legger han til.
Miff.no kontaktet de ni redaktørene for å få en nærmere begrunnelse for annonsenekten.
Vi stilte følgende spørsmål:
1. På hvilket grunnlag har du nektet å trykke denne annonsen? Er grunnlaget politisk?
2. Hva er det med annonsen som du reagerer sterkest på?
3. Som redaktør skal du «ivareta ytringsfriheten». Hvordan mener du dette ansvaret ble ivaretatt da du nektet denne annonsen spalteplass?
4. Hvor ofte avlår du trykking av annonser i din avis?
5. Har du tidligere avvist en annonse på politisk grunnlag?
Syv av ni redaktører lot Geir Hus svare for seg.
Offisielt er det et svar fra alle de ni avisene.
«Jeg har i dag fått henvendelser fra et utvalg av redaktørene som er tilskrevet. Disse avisene har naturlig nok fortalt oss at de IKKE akter å svare på henvendelsen fra MIFF, da de ikke føler seg kallet til å måtte utdype sine begrunnelser – og heller ikke måtte svare på øvrige spørsmål knyttet til saken.»
To lokalavis-redaktører svarte like fullt personlig.
Bjørg Karin B. Buttedahl, redaktør i Lierposten, skrev:
«Jeg følte det var vanskelig for Lierposten som lokalavis å trykke en
annonse med et storpolitisk budskap, i en meget vanskelig og omdiskutert konflikt, der den ene parten kom til orde med forholdsvis sterke påstander.
Annonsen tok stilling i en politisk sak som det er uaktuelt for oss å
skrive om, siden vårt fokus er det super-lokale. Vi er heller ikke
interessert i å velge side i denne konflikten. Slik annonsen var utformet kunne den se ut som en redaksjonell artikkel, med en overskrift som absolutt kunne provosere.
Jeg er en sterk forkjemper av ytringsfriheten, men syntes denne situasjonen var såpass vanskelig at jeg i dette tilfellet valgte å ikke trykke annonsen. Jeg henviser her til Redaktørplakaten: «Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.» Norske aviser har trykkefrihet – ikke trykkeplikt.»
Også Inge Bjørn Hansen, redaktør i Framtid i Nord, gav svar:
«Jeg ser av dine spørsmål at du er interessert i hvorfor Framtid i Nord
nekter å trykke annonsen. Til det er det å svare at vi aldri har nektet å trykke den, men at svaret vi ga tidligere ble gitt på det grunnlag at jeg var på ferie, og de som skulle trykke dette var i tvil, og ba om en utsettelse. Annonsen var faktisk på vei på trykk nå… Etter å ha lest ditt brev til meg i dag er det med beklagelse jeg nå meddeler at utsettelsen av annonsen blir permanent!»
MIFFs reaksjon på annonsenekt-saken
Hovedstyret i Med Israel for fred reagerer sterkt på at annonsen ble nektet spalteplass i ni av 73 lokalaviser.
– En ansvarlig redaktør har selvsagt stor frihet til å bestemme hva som skal stå i avisen, især på redaksjonell plass. Det er imidlertid ikke like selvsagt at redaktøren skal kunne sensurere annonser. Dersom det skjer, bør det være en meget god og prinsipiell begrunnelse. Det kan vi ikke se at vi har fått. MIFF er blitt avspist med et ubegrunnet avslag med en generell henvisning til den redaksjonelle frihet. Da vil MIFF få minne om at med utgivelse av en avis følger det også et samfunnsansvar. Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet er lite verd hvis man ikke skal få lov å komme til orde, ikke en gang på betalt annonseplass, skriver leder for MIFF, Gabriel Edland.
– I tillegg til dette helt sentrale menneskerettslige problem kommer avslaget i strid med prinsippene i Markedsføringsloven om villedende markedsføring og Konkurranseloven om nektelse av forretningsforbindelse. Vi viser bl.a. til at Med Israel For Fred bestilte annonsen basert på den markedsføring annonsesamkjøringen hadde ute på nettet og hvor det ikke står noe om redaktørene har en vilkårlig rett til å innta bestilt annonse, fortsetter Edland.
Vil ikke betale
For å markere sitt standpunkt har hovedstyret til MIFF bestemt seg for å ikke betale fakturaen fra Lokalavissamkjøringen. MIFF vil også ta saken opp med Redaktørforeningen.
Hvis motparten går til sak mot organisasjonen fordi de ikke betaler annonsen, er MIFF beredt til å gå i retten, skriver avisen Dagen.
– Da vil vi begrunne saken både gjennom prinsippet om ytringsfrihet og at lokalavis-samkjøringen har markedsført noe som ikke holder. Vi vil også peke på en ren moralsk anskuelse, nemlig at man ikke skal behandle mennesker på den måte som her er gjort. Vi var i forkant inne på Lokalavissamjøringas nettside, og her var ikke et ord om at den enkelte redaktør står fritt til å nekte enhver annonse, sier Jan Benjamin Rødner.
Svar til lokalavis-redaktørene
Advokat Jan Benjamin Rødner svarer også på begrunnelsene som kom fra de to lokalavis-redaktørene.
– Inge Bjørn Hansen (redaktør i Framtid i Nord) tillater seg uberettiget å bli fornærmet over at vi trodde på beskjeden fra hans representant om at annonsen ikke ville bli tatt inn. Den nye forklaringen står ikke til troendes og er uansett elendig i forhold til de spørsmål saken reiser, mener Rødner.
– Bjørg Karin B. Buttedahl (redaktør i Lierposten) gir en dårlig begrunnelse. Det er en åpenbar forskjell på redaksjonelt stoff og annonser. I dette tilfellet er de med i en annonsesamkjøring hvor de skal tjene penger på annonser som blir riksdekkende, ikke lokale. Dermed er det en klar motstrid mellom begrunnelsen for avslaget og avisens egen markedsføring av seg selv som annonseorgan i en samkjøring som dekker hele landet, påpeker Rødner.
