- Denne artikkelen er andre del av artikkelserien Hvorfor støtte Israel? som blir publisert på Miff.no fra og med 21. mars 2014.
Før vi lister opp argumenter for å støtte Israel, er det nyttig å spørre seg hva det betyr å støtte Israel.
Først hva det ikke betyr: De fleste nordmenn støtter Norge, men det betyr ikke at vi til enhver tid støtter de valg som skiftende regjeringer tar, eller de lover som skiftende stortingsflertall innfører.
Det samme gjelder for støtte til Israel. Israel er et demokrati med skiftende regjeringer og et mye større religiøst og politisk meningsmangfold enn i Norge. Vi har aldri møtt en Israel-venn som alltid er enig i alt israelske myndigheter eller israelske organisasjoner i ulike avskygninger gjør. At det skulle finnes slike er en myte som våre meningsmotstandere prøver å dyrke frem, som om venner av Israel er tankeløse nikkedukker, nærmest hjelpeløse, fjernstyrte ofre for en ond makt.
MIFFs måte
Med Israel for freds hovedmåte å støtte Israel på, er å formidle synspunktene til de store gruppene i Israel. Vi har tatt på oss å være Israels forsvarsadvokater i Norge. Over 6700 nordmenn (per mars 2014) ser behov for å støtte dette arbeidet som medlemmer, fordi de opplever behov for å korrigere og balansere det som blir formidlet av Israel gjennom massemediene.
Helt siden MIFF ble etablert på 1970-tallet har vi hatt seks formålssetninger. De kan sees på som slags fellesnevner for Israel-støtte, og er et godt utgangpunkt for å drøfte hva det betyr og hva det ikke betyr å støtte Israel. La meg derfor kommentere dem raskt én for én.
Først skriver vi:
Gjennom saklig og allsidig informasjon om Midtøsten-konflikten, det jødiske folk og dets historie ønsker MIFF å skape en dypere og større sympati for Israel og det jødiske folk.
I dag finnes det organisasjoner og debattanter i Norge som hevder å være venner av Israel, og å støtte Israel, som aldri gjøre noe for å skape større sympati for landet. Snarere tvert imot, de jobber natt og dag for å sverte Israel, arrestere dem for den minste feil og arbeide for boikott i ulike former. Jeg tror alle forstår hvordan det store, store flertallet av israelere opplever slikt «vennskap» og slik «støtte».
Deretter har MIFF 5 nummererte punkter i vårt formål og grunnlag.
1. MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel.
Støtte til Israel en støtte til det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i området. Israel ble opprettet som en jødisk stat, med jødisk identitet, jødiske symboler. Lysestaken foran Knesset, davidsstjernen i flagget, sabbaten som fridag, jødiske helligdager som offentlige fridager, hebraisk som offisielt språk osv. osv.
Mellomkirkelig Råd i Den norske kirke er eksempel på en sterk aktør i Norge som ikke liker tanken om Israel som en jødisk stat. Samtidig hevder de å være venner av Israel, utrolig nok.
Jeg har prøvd å forklare generalsekretæren i Mellomkirkelig Råd at alle de arabiske stater, med unntak av Libanon og Saudi-Arabia har islam erklært som statsreligion. (Saudi-Arabia har forøvrig Koranen som grunnlov, så jeg vil vel si at den islamske identiteten er temmelig godt forankret der også.) Jeg har også påpekt at grunnlovutkastet for den planlagte staten Palestina legger opp til at den skal ha arabisk og islamsk identitet, med lover som bygger på sharia.
Dersom man er urolig over at Israel, som den eneste staten i verden, har jødisk identitet, men ikke bryr seg om at 57 stater i verden er med i sammenslutningen for islamske stater og at det finnes titalls stater i verden med kristen identitet, kan jeg vanskelig se det som Israel-vennskap. Det er helt andre ord som vil være dekkende.
Alle som har problemer med at Israel sikrer at de skal forbli en jødisk stat, vil jeg utfordre til å komme tilbake når landene i Nord-Afrika og Midtøsten over tid har fungert som fredelige, multireligiøse og multietniske samfunn over noen tiår. Når vi har grundig etablert at dette fungerer, kan vi revurdere om støtte til Israel som en særskilt jødisk stat er riktig, rettferdig og fremfor alt viktig. Jeg har grunn til å tro at vi ikke kommer dit i overskuelig framtid.
Til tross for Mellomkirkelig råds bekymring, har det vært meningen i de siste hundre år at Israel skulle bli og forbli jødisk. Folkeforbundet slo fast jødenes historiske forbindelse til området allerede i 1922, og ga Storbritannia mandat til å gi «landet slike politiske, administrative og økonomiske forhold at det vil sikre etableringen av et jødisk nasjonalhjem». Mandatmakten skulle også tilrettelegge for jødisk innvandring. Vedtaket var enstemmig.
Dette var på ingen måte noe enestående. På samme tid fikk arabere og muslimer titalls stater med sine nasjonalhjem fra de samme vestlige stormaktene.
Også da FN kom med sitt delingsforslag for Palestina til britene i november 1947 stod det fast. FN foreslo å dele i en jødisk og arabisk stat. I Israels uavhengighetserklæring kommer det i første setning: «Erez Israel var fødestedet til det jødiske folk.» 24 ganger i en kort tekst på drøyt tusen ord blir jødisk nevnt.
Å støtte Israel uten å støtte den jødiske identiteten, og for eksempel jøders særrettighet til å flytte til landet og få statsborgerskap, er meningsløst.
2. MIFF støtter en løsning av flyktningeproblemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens.
Dette punktet går til konfliktens kjerne. Araberne og palestinere krever ikke bare en stat på Vestbredden og Gaza-stripen, men at alle som ble flyktninger i 1948 – og deres millioner av etterkommere – skal få rett til å vende tilbake inn i det som i dag er Israel. Israel har avvist dette kravet siden begynnelsen, ganske enkelt fordi den jødiske staten ville blitt henvist til historien med en stor innflytting av arabere. Jødene ville komme i mindretall i sin egen stat. Hvor mange uker tror du Israels jødiske identitet ville blitt bevart dersom araberne hadde fått flertall i Knesset?
Det finnes aktører i Norge som hevder at de er Israels beste venner, men som samtidig støtter palestinernes ekstreme krav om såkalt «rett til å vende tilbake». Venstresiden i Israel kaller «rett til å vende tilbake» nasjonalt selvmord. Det viser igjen hvor stor pris israelerne setter på slike norske «venner».
3) MIFF mener at konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene.
Støtte til Israel betyr ikke nødvendigvis at vi mener at Israel skal kunne diktere alle sine omgivelser på egenhånd, men det betyr at vi ikke kan akseptere at Israel ufrivillig får presset en løsning ned over hodet fra en stormakt eller det internasjonale samfunnet. Konflikten må løses i direkte forhandlinger.
4) MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel.
Dette følger logisk av å støtte Israel, da forholder man seg ikke nøytral til landets fiender. MIFF ser det også som en viktig oppgave å avsløre de som pakker Israel-fiendskapet inn i fine ord som «rettferdig fred» og «like rettigheter for alle borgere». Når rettferdig fred betyr «rett til å vende tilbake» og «like rettigheter» betyr ingen særrettigheter for jøder til innvandring, betyr det at man støtter politikk som vil gjøre slutt på Israel som jødisk stat. Dette må vi ta avstand fra.
5. MIFF er partipolitisk uavhengig.
Dette siste punktet er også viktig. MIFF er uavhengig fra partier i Israel, vi forsøker å formidle de store gruppenes synspunkter, også når disse skifter. MIFF er også uavhengig fra partier i Norge. Det er ingen norske partier som har monopol på Israel-støtte. Tvert imot, burde støtten til Israel være sterk i alle partier. I 1973 sa 78 prosent av det norske folk i en meningsmåling at de støtter Israel. Slike tall for støtte ser vi fremdeles i USA. Målet må være å få tilsvarende tall tilbake i Norge.
- Støtter du MIFFs formål og grunnlag? Bli medlem i dag!
Denne artikkelen bygger på manuset til foredraget Hvorfor i all verden støtte Israel? av Conrad Myrland, daglig leder i MIFF.
[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=GbFLUiGktEM[/youtube]
