Dette kommer til uttrykk ved at organisasjonene støtter kravet om at araberne som flyktet fra Israel i 1948 skal ha «rett til å vende tilbake». Og ikke bare de, men alle deres etterkommere – tallene varierer mellom 4 og 6 millioner. Hver enkelt araber (de har siden begynt å kalle seg palestinere) skal selv avgjøre individuelt om de vil gjøre seg bruk av «retten» eller ikke. Det sies at hvis Israel betaler store nok erstatninger til dem som ikke kommer tilbake for å overta sine eiendommer fra 1948, at de kanskje ikke vil gjøre seg bruk av «retten».
At plassen etter de arabiske flyktningene mest er fylt opp av jødiske flyktninger fra arabiske land, har tydeligvis liten interesse. Heller ikke at de ikke har noe verdig å vende tilbake til slik forholdene er for minoriteter i alminnelighet og jøder i særdeleshet i arabiske land.
For ordens skyld: Jeg vet ikke om noen av de norske organisasjonene sier rett ut at de vil avvikle Israel som en stat med jødisk flertall. Men enten de sier det rett ut eller ei, bør alle som følger litt med, vite at det er akkurat det «rett til å vende tilbake» betyr i praksis.
Å avvise en slik «rett» er antakelig den politiske saken jødene i Israel står mest samlet om. Det ville bety at jødene igjen ville bli en forfulgt og hjelpeløs minoritet i hele verden.
Legg merke til at ingen av dem jeg siterer og lenker til nedenfor sammenligner dette flyktningproblemet med andre flyktningproblemer, og ingen tar opp at det muligens kunne være litt problematisk at nesten alle jøder har flyktet fra arabiske land og nå er i Israel.
Dokumentasjon
Her følger noen få eksempler med lenker hvor flere norske organisasjoner og ledere gir sin støtte til «rett til å vende tilbake». Langt flere eksempler kunne blitt gitt. Tekstene er tatt ut 5. januar 2009.
Petter Eide i Norsk Folkehjelp (som sorterer under LO):
Eide mener at Norge bør kreve endring i USAs politikk, for å sikre at palestinerne skal «få vende tilbake til sine hjemsteder».
Sosialistisk Venstreparti
Regjeringspartiet SV har gjort det klart og tydelig i sitt arbeidsprogram: SV støtter [de palestinske] «flyktningenes rett til å vende tilbake». (SVs Arbeidsprogram for perioden 2009-2013, side 29)
Olav Fykse Tveit i Mellomkirkelig Råd (han er siden blitt generalsekretær i Kirkenes Verdensråd)
Olav Fykse Tveit og Kirkenes Verdensråd mener «en rettferdig fred» må gi palestinske flyktninger rett til å komme tilbake.
I september 2009 gav Mellomkirkelig Råd sitt «sterke støtte» til budskapet i «Ropet fra Amman», hvor det blir slått fast at alle flyktninger har rett til å kunne vende tilbake.
Fagforbundet
Palestinerne «venter på retten til å vende tilbake», skrev landsstyret i Fagforbundet i en uttalelse 12. juni 2008.
Odd Kristian Reme, leder av Stavanger Arbeiderparti og medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre
«De palestinske flyktningenes rett til å vende tilbake er forankret i menneskerettighetene. Det er derfor bare flyktningene selv som har rett til å akseptere andre løsninger enn tilbakevending,» skrev Reme i Rogalands Avis 12. januar 2009.
18. august 2004 skrev Reme på vårt debattforum:
«Skulle så mange velge å vende tilbake at palestinerne i framtida vil utgjøre et flertall også innen Israel, – da må det være slik. Her må også dere Israelsvenner velge mellom verdier: Er et jødisk flertall i Israel så viktig at dere vil kaste demokrati og menneskerettigheter på båten? I så fall roter Israel seg mer og mer inn i et sør-afrikansk hjørne.»
Konklusjon
Altså: At jødene, som stort sett er flyktninger, har et ørlite land der de er i flertall, er å kaste demokrati og menneskerettigheter på båten, å male seg inn i et sør-afrikansk hjørne.
Jeg har aldri hørt slike uttrykk fra noen sosialist i forbindelse med andre gamle flyktningeroblemer. Aller minst brukes det i forbindelse med at nesten alle jøder er fordrevet fra arabiske land. De har tydeligvis ingen rettigheter. Det brukes bare når det kan ramme jødenes stat.
Relaterte artikler:
Ingen rett til å vende tilbake
Flyktninger har ingen allmenn rett til å vende tilbake
Jødene har rett til landet