Selv om det får lite oppmerksomhet i massemediene, er debatten om omskjæring av guttebarn langt fra avsluttet. Torsdag i denne uken inviterer Studentersamfunnet i Bergen til debatt med tittelen Mannlig kjønnslemlestelse? I panelet sitter stortingsrepresentantene Jenny Klinge (Sp) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF), skribent Leif Knutsen som representerer Det Mosaiske Trossamfund og barnekirurg Øystein Drivenes fra Den norske legeforening.
I sommer ble det klart at hele Senterpartiets stortingsgruppe går inn for forbud mot omskjæring av gutter. Barneombudet vil ha en nedre aldersgrense.
Et forslag om forbud mot jødenes årtusenlange religiøse ritual er dessverre ikke noe nytt i Skandinavia. Da Norge var under Danmark på 1600-tallet, åpnet den framstående lutherske teologen Jesper Brochmand (1585-1652) for å tillate jøder i «den evangeliske stat», men bare dersom man forbød dem å utøve sin religion og foreta omskjærelser. Jøder kunne komme inn i det dansk-norske kongeriket, men bare dersom de godtok å gi slipp på sitt viktigste religiøse ritual, mente professoren ved Københavns Universitet. Skulle man holde seg helt til Luthers ord, var det best å utelukke dem helt, skrev han. Brochman var også biskop over Sjælland fra 1638-1652.
Det var nok geistligheten som hadde mest intolerant holdning til jødene, skriver Oskar Mendelsohn i boken Jødenes historie i Norge gjennom 300 år (Universitetsforlaget, 1969). Teologene brukte sin innflytelse på universitetet i København til å nekte jøder – og alle andre som ikke var lutheranere – adgang til studier.
Til tross for motstand fra prester og biskoper, fikk noen jøder adgang til riket. De kongelige leidebrevene tillot dem å leve etter de jødiske seremonier, men det ble tilføyd at dette måtte skje «udi al Stilhed og uden nogen Forargelse».
Først i 1684 fikk jødene i København tillatelse til å avholde gudstjeneste, men det måtte skje bak lukkede dører og uten preken. Almuen måtte ikke kunne oppdage at «kjettere» fikk holde gudstjeneste og ta anstøt av det, skriver Medelsohn. Det hører med til historien at reformerte og katolikker først fikk adgang til å avholde egne gudstjenester omtrent på samme tid.
Religiøse intoleranse har dype røtter i Norge. Et forslag om forbud mot omskjæring av åtte gamle dager guttebabyer er ikke et skritt i retning av framskritt, men et langt skritt tilbake til tiden før opplysningstid, religionsfrihet og pluralisme.
Relatert artikkel:
Anklager mot jødene gjennom tidene
Gjennom tidene har det vært forskjellig hva jødene er blitt sterkest anklaget for. Det har ofte vært bestemt av tidsånden, hva mange syntes var viktige verdier til enhver tid. Nå er det «menneskerettigheter» som brukes i angrep på jødenes viktigste ritual.
