11. oktober offentliggjorde Bjørnsonakademiet i Molde navnene på årets vinnere av Bjørnsonprisen. Den egyptiske biskop Thomas og den jemenittiske journalisten Wojoud Mejalli deler prisen likt med israeleren David Zonsheine.
Zonsheine er en 39 år gammel israelsk programutvikler. Bjørnsonakademiet opplyser at han har «tjenestegjort i fire år som stridende løytnant i det israelske forsvarets reservestyrker og som offiser i elitestyrkene til fallskjermjegerne, deretter seks år som offiser i reservetroppene».
Zonsheine får ikke noen pris for sin tidligere forsvarsinnsats for Israel. Bjørnsonprisen får han fordi han nekter å avtjene reservetjeneste som soldat på Vestbredden. Zonsheine leder en gruppe av likesinnede som de kaller «Mot til å nekte», i tillegg er han styremedlem i en israelsk organisasjon som informerer om situasjonen for menneskerettighetene til palestinere.
Frihet i Israel
Bjørnsonakademiets styre opplyser at de «står fritt til å velge prisvinnere innen den ramme som akademiets formålsparagraf definerer som deres arbeidsfelt». De viktigste stikkordene i formålet er «arbeide for fremme av litteratur» og «for ytringsfrihet i Bjørnstjerne Bjørnsons ånd». Det er uklart hvordan Zonsheine har bidratt til å fremme litteratur, men det er klart at han har brukt sin ytringsfrihet. Zonsheine og flere med ham måtte sitte kortvarig i militær kakebu da de brøt militær ordre i 2002, men siden har de hatt full ytringsfrihet og politisk og organisatorisk frihet til å kjempe for sitt syn internt i det israelske samfunnet.
Alle lands forsvarsstyrker straffer ordrenekt, bare et fåtall land i verden gir demokratiske rettigheter som i Israel. Ingen land i Israels nabolag er i nærheten. Den andre prisvinneren fra Jemen er bare ett eksempel. Mejalli måtte flykte da hun deltok i regimekritisk arbeid, forteller hun selv til NRK. Zonsheine og hans regjeringskritiske organisasjoner opererer fritt i Israel, til dels finansiert med store midler av Israel-fiendtlige krefter i utlandet.
Bjørnsons ånd
Tilbake til Bjørnsons ånd. Den smaker vi delvis i sangen «Ja, vi elsker dette landet«. Han skriver om Håkon som verget landet, bønder som sine økser brynte, om hærer som drog frem, om kvinner som selv stod opp og strede. Han hyller innbyggerne i Halden som, for å holde svenskene unna i juli 1716, satte fyr på byen. 500 svensker ble drept i denne episoden.
I 2002, da Zonsheine nektet å tjenestegjøre for første gang, ble 419 israelere drept i palestinske angrep i løpet av ett år. De neste fire årene ble antallet drepte halvvert for hvert år. De siste seks årene har antallet fortsatt å gå ned, til rundt ti drepte i året de siste tre årene. Dødelige angrep fra Vestbredden har nesten forsvunnet. Det store flertallet israelere gir soldatenes innsats æren for at dødstallene har gått dramatisk ned.
«Fienden sitt våpen kastet,» skrev Bjørnson. Først da kunne nordmenn se at svenskene var «vår bror». Israelerne har hittil ikke opplevd den luksus at fiendene har kastet sine våpen. Israelere flest hyller forsvarsstyrkene som siden 2002 har gjenopprettet en følelse av sikkerhet under bussturer og synagogebesøk. Bjørnsonakademiet gir pris til en israeler som nektet, da det ble krevet, å slå leir for landets fred.
Zonsheine bekrefter nordmenns løgnbilder
Zonsheine mener IDFs innsats «utenfor grensene fra 1967» handler om å «underlegge, forjage, utsulte og ydmyke et helt folk», som det heter i erklæringen fra «Mot til å nekte» fra 2002.
For det første er det ikke noen grenser fra 1967, men våpenstillstandslinjer fra 1949. I avtalen mellom Israel og Jordan, som den gang okkuperte Vestbredden ulovlig, blir det understreket at frontlinjene ikke skulle bli ansett som noen grense.
Det oppleves sikkert ydmykende for mange palestinerne å oppleve at Israel er militært overlegne, så planene til Hamas og Fatah ikke kan realiseres, men den israelske regjering har ingen ønske om å underlegge seg palestinerne.
Israel ønsker å forjage og utsulte palestinerne, hevder Zonsheine. Israelere som sier slikt er verdifulle for dem som vil forsterke løgnbildene av Israel i det norske folk. Den som kan gi noe bekreftelse til 38 prosent av det norske folk som mener Israels behandling av palestinerne er «like ille som jødene ble behandlet under andre verdenskrig» må prisbelønnes. Da gjør det ingenting at det «fredsaktivistene» serverer ikke har noen rot i sannheten.
Antallet palestinere på Vestbredden (og Gaza-stripen) har økt dramatisk siden 1967. Det har også forventet levealder. Antallet boliger på Gaza-stripen og de palestinsk-kontrollerte områdene av Vestbredden har økt med fire prosent bare i løpet av det siste året. Det vitner ikke om en befolkning som er plaget av trusler som fordrivelse og sult.
Fordi israelerne vet bedre, har Zonsheine og gruppene han representerer bare oppslutning av noen få promille av befolkningen. Vi ser fram til at Bjørnsonakademiet gir en pris til en israeler som forsvarer jødenes rett til en nasjonalstat i samme ånd som Bjørnstjerne Bjørnson forsvarte den norske nasjonalstaten. De finnes det svært mange av.
