Hva ville nordmenn flest tenke dersom fremmede stater finansierte norske organisasjoner som brukte sin energi på å demonisere Norge for selfangst, trekke norske apartheid-skoler inn for FN, blåse opp norske krigshandlinger som grove krigsforbrytelser og avvise det norske flertallets rett til å definere sitt verdigrunnlag?
Det er arbeid av lignende karakter Norge støtter i Israel.
Lov om rapportering
I 2011 vedtok den israelske nasjonalforsamlingen Knesset en lov som krever at organisasjoner som mottar støtte fra fremmede stater eller statlige organisasjoner rapporterer dette offentlig. På grunnlag av innrapporterte tall per 11. februar har NGO Monitor laget en rapport om 2012-bidragene. NGO Monitor setter et kritisk søkelys på aktiviteten til israelske grupper som hevder å fremme menneskerettigheter og humanitære spørsmål. B’Tselem, en av organisasjonene som blir utsatt for kritikk, anklager NGO Monitor for å være en heiagjeng for den høyreorienterte regjeringen.
Totalt har 31 israelske organisasjoner rapportert bidrag på til sammen 60 millioner kroner fra fremmede stater. NGO Monitor mener 14 av disse organisasjonene er «involvert i polariserende aktivitet og politisk arbeid i tilknytning til den arabisk-israelske konflikt». De andre organisasjonene er enten opptatt av andre spørsmål i det israelske samfunnet, eller har en «hovedaktivitet som er rettet mot samarbeid og sameksistens».
De 14 organisasjonene som NGO Monitor finner problematiske har rapportert mottak av 39 millioner kroner fra fremmede stater i 2012, nesten 9 millioner av disse kommer fra Norge. Dette er betydelig mer enn EU og Tyskland, og mer enn Danmark, Nederland, Sverige og Sveits til sammen. De fire sistnevnte land kanaliserer helt eller delvis sitt bistandsarbeid gjennom et eget utviklingssenter i Ramallah («NDC» i grafen øverst i artikkelen).
Polariserende organisasjoner
Organisasjonene NGO Monitor klassifiserer som «involvert i polariserende aktivitet og politisk arbeid i tilknytning til den arabisk-israelske konflikt» er disse: B’Tselem, Physicians for Human Rights-Israel (PHR-I), Public Committee Against Torture in Israel (PCATI), Yesh Din, Bimkom, Ir Amim, Keshev,Association for Civil Rights in Israel (ACRI), Hamoked, Social TV, Geneva Initiative (H.L Education), Rabbis for Human Rights (RHR), and Gisha. Lenkene fører til NGO Monitors omtale og kritikk av organisasjonene.
Følgende israelske organisasjoner har rapportert støtte mottatt i 2012 direkte fra Norge eller fra den norske ambassaden.
Følgende israelske organisasjon har rapportert støtte mottatt i 2012 fra det norske Flyktningrådet.
Hva er det som gjemmer seg bak disse navnene og prosjektbeskrivelsene?
Hamoked
Hamoked er den israelsk-registrerte organisasjonen som rapporterer mest støtte fra Norge, nesten 2,6 millioner kroner. Deres uttrykte hovedmål er, ifølge deres offisielle nettside, «å assistere palestinerne i de okkuperte områdene som får sine rettigheter krenket på grunn av Israels politiske handlinger».
I Israel er gruppen omstridt. Hamokeds presenterer seg som «en menneskerettighetsorganisasjon», påpekte advokat Nira Mashriki fra Tel Avivs påtalemyndigheter i et brev til retten i 2006. «Dette har ikke noe grunnlag i realitetene og er egnet til å villede. Organisasjonen er finansiert av fremmede enheter med interesser som er forskjellige fra staten Israel og noen ganger går imot dem,» fortsatte hun. Sitatet ble gjengitt av Ha’aretz. NGO Monitor påpeker at Hamoked anklager Israel for apartheid-forbrytelser og likestiller sikkerhetsbarrieren på Vestbredden med «det raseskille-regimet som var i de amerikanske sørstatene i første del av 1900-tallet».
Hvordan nordmenn flest ville reagert dersom Argentina eller Belgia eller noen annen fremmed stat spyttet 2,6 millioner kroner inn i en norsk organisasjon som arbeidet for å spre mest mulig tøffe og unyanserte anklager om «apartheid» i norsk skole eller brutal norsk selfangst, kan vi bare tenke oss. Det eventuelle gode og riktige som en slik organisasjon ellers ville ha gjort, kunne lett kommet i skyggen for det som ville bli oppfattet som urettferdig bakvaskelse.
Yesh Din
Yesh Din oppgir å ha mottatt til sammen 2,4 millioner kroner fra Norge i 2012. De ser, ifølge sine nettsider, «okkupasjonen som en hovedkilde for bruddene på menneskerettigheter som den palestinske befolkning blir utsatt for, og søker derfor å gjøre en slutt på den». Gruppen oppgir at de mottar norsk støtte til sine «landprosjekter».
I sin rapport om Yesh Din, påpeker NGO Monitor at gruppen henter nesten all sin finansiering fra utlandet. En av Yesh Dins hovedstrategier er å få israelske soldater og offiserer dømt for krigsforbrytelser.
Israelerne vet en del om hvordan europeere har kriget i Afghanistan og andre land. De registrerer at det knapt skaper krusninger på den norske politiske andedammen når det kommer fram at norske soldater har drept tusenvis av afghanere. De vet veldig godt at ingen norske organisasjoner mottar millioner av kroner fra myndighetene for å overvåke og straffeforfølge hva norske soldater har gjort på andre siden av jorden. Tvert imot – Norges allierte i Afghanistan har til og med straffet en offiser som lekket opplysninger om afghanske tapstall til en menneskerettighetsgruppe. Det norske forsvaret har konsekvent avvist å lage statistikk over antall drepte afghanere.
Når israelske styrker kjemper mot fiender som opererer noen få steinkast fra israelske tettsteder, støtter Norge med millioner av kroner dem som står klar for å fange opp den minste ureglementerte handling.
Yesh Din er en hovedaktør i dette bildet. Gruppen gjør sikkert mye som er prisverdig for den enkelte palestinske familie, men den europeisk dobbelmoralen som smører det hele får nok saken til å lukte ille for de fleste israelere.
Les mer i artikkelen Fullstendig ulik oppmerksomhet på norsk og israelsk krigføring skaper jødehat.
Les mer i artikkelen Norsk dobbeltmoral om dødstall i krig fra juni 2009.
ACRI
Organisasjonen ACRI oppgir at de mottok 1,5 millioner kroner støtte fra Norge i 2012. Gruppen hevder å fremme «universelle menneskerettigheter og forsvare rettighetene til alle, uavhengig av religion, nasjonalitet, kjønn, etnisitet, politisk tilhørighet, seksuell legning eller sosioøkonomisk bakgrunn».
At Israel skal defineres som en jødisk stat har gruppen imidlertid problemer med. «Å definere staten Israel som ‘en jødisk stat’ i en bindende artikkel i grunnloven er problematisk, både på teoretisk og praktisk nivå,» skrev ACRI i en høringsuttalelse i 2007. ACRI anklager Israel for «apartheid» og ser på anneksjonen av Øst-Jerusalem som ulovlig.
ACRI gjør helt sikkert mye bra for mange svake grupper i det israelske samfunnet. Samtidig er nok motstanden mot å se Israel som en jødisk stat noe som NGO Monitor og mange andre israelere med dem opplever polariserende. Hva ville nordmenn flest tenke dersom Saudi-Arabia ga millioner av kroner til en organisasjon som motsatte seg at Norges verdigrunnlag skal være «vår kristne og humanistiske arv», som det store flertallet på Stortinget nylig vedtok i grunnlovens paragraf 2?
I tillegg gjelder mye av det som er sagt om de to andre organisasjonene også for ACRI.
Andre støttemottakere
Gisha, Ir Amim og H.L. Education har også registrert betydelige norske støttebeløp i 2012. David Horovitz, tidligere redaktør for Jerusalem Post, har skrevet at en filmserie produsert av Ir Amim «inneholder omtrent hver eneste ensidige, kontekst-manglende, ubalanserte framstilling av Israel samlet i én pakke man kan tenke seg». Gishas leder Sari Bashi har anklaget IDF for å ville «tømme Vestbredden for palestinere». Dette er bare noen enkle eksempler på virksomheten som den norske regjeringen støtter.
Er det rart politisk kommentator Akiva Eldar i Ha’aretz anser Norge for å være «en av de største utenrikspolitiske utfordringene for Israel»?
Ett prosjekt for sameksistens
Kun én israelsk organisasjon som NGO Monitor ikke klassifiserer som «polariserende» rapporterer støtte fra Norge. Det er MEET, som har mottatt 991.000 kroner fra den norske ambassaden i Tel Aviv. MEET søker å skape et felles profesjonelt språk mellom israelske og palestinske unge ledere.
– Med unntak av MEET er alle de andre organisasjonene i varierende grad involvert i polariserende aktivitet og politisk kamp i sammenheng med den arabisk-israelsk konflikt, sier Naftali Balanson i NGO Monitor til MIFF.
Han opplyser at tallene for 2012 ikke nødvendigvis er endelige. Det er mulig at flere organisasjoner kommer til å rapportere mottatte gaver til myndighetene.
NGO Monitors rapport om norsk bistand
I 2010 publiserte NGO Monitor en egen rapport om norsk bistand, hvor de påpekte en stor avstand i de uttrykte norske målene for pengebruken og hvordan pengene faktisk blir brukt. «En ny rapport avslører hvordan norsk utviklingshjelp til palestinerne går til organisasjoner som fører en intens politisk kamp mot Israel. Flere av gruppene står for ‘ekstreme palestinske krav’. Mottakerne av de norske skattepengene overser også menneskerettighetsbrudd, korrupsjon og intern vold i det palestinske samfunnet,» skrev MIFF i sin referat den gang.
