Kristelig Folkeparti hadde landsmøte i helgen. Tidlig søndag ettermiddag ble Israel-avsnittet i det nye partiprogrammet vedtatt. Ifølge en deltaker på landsmøtet ble det gjort tre endringer i formuleringene som alle gjorde teksten enda mer positiv til Israel i forhold til det opprinnelige forslaget. [Stemmetallene på punktene er foreløpig ukjent for MIFF.]
Følgende setning ble lagt til: KrF mener Norge skal ha et nært forhold til Israel som Midtøstens eneste demokrati.
En setning ble supplert med å understreke Israels rett til å forsvare seg.
Følgende kulepunkt ble lagt til: KrF vil styrke forsknings- og utviklingsarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel.
Disse endringene kom på toppen av redaksjonskomiteens endringer fra forrige program, som MIFF omtalte 13. april. KrF har endret på formulering om ambassade-flytting, fjernet en formaning til Israel og satt inn et nytt krav til arabiske land.
Kommentar til Henriksen Waage
Allerede søndag morgen – før KrF hadde gjort de siste justeringene i enda mer pro-israelsk retning – rykket Aftenposten ut med en artikkel om programendringene. «KrF har skiftet retning om Israel,» skriver avisen i sin stikktittel. «Midtøsten-forskere mener KrFs nye Israel-politikk for neste stortingsperiode åpenbart bryter med internasjonal folkerett,» heter det i ingressen.
Det kanskje mest oppsiktsvekkende er hvordan Aftenpostens journalister ukritisk lar Midtøsten-historiker Hilde Henriksen Waage servere sitt syn på KrFs nye program.
« Det er oppsiktsvekkende at KrF i et nytt partiprogram snakker om selvstyre og ikke en tostatsløsning,» mener professoren ved Universitetet i Oslo.
Har ikke Aftenposten fått med seg at KrF også i programmet for inneværende stortingsperiode (2009-2013) skriver om «palestinernes rett til selvstyre på eget territorium». Formuleringen er uendret. Hva er oppsiktsvekkende med det? I inneværende stortingsperiode er Senterpartiet det eneste norske partiet som nevner tostatsløsning i sitt program. (SV og Rødt nevner Palestina, men har samtidig formuleringer som tyder på at de ønsker staten Israel bort.)
Men professorens kritikk av KrF framtrer enda mer underlig (for ikke å si oppsiktsvekkende!) når vi husker på hva hun selv annonserte med brask og bram i flere kanaler senest i februar: Tostatsløsningen i Midtøsten er død, sa Henriksen Waage til NRK. Og hun tok enda sterkere i: «Nå må verden snart innse at alt håp om en palestinsk og en israelsk stat side om side bare er et bedrag.»
To måneder senere kritiserer samme professor KrF for å ikke snakke om en tostatsløsning! Hvis ikke dette hadde gått inn i et mønster av feil og forskningsbasert ensidighet fra professorens side, kunne slike inkonsekvenser i beste fall vært tillagt unøyaktige sitater i NRK og Aftenposten, men det er nok dessverre ikke tilfelle.
– Jeg synes vi skal slutte å snakke om dette bedraget [tostatsløsning], sa Henriksen Waage i februar. Det er oppsiktsvekkende at KrF ikke snakker om tostatsløsning, sier samme Henriksen Waage i april. Kanskje det er på tide med en sjekk av korttidshukommelsen?
Henriksen Waage sier mer til Aftenposten:
«Men jeg synes likevel formuleringene om nabolandenes ansvar for å løse flyktningeproblemet er det groveste. Dette er en tenkning man må tilbake til 50-tallet for å finne, da man mante de «arabiske stammefrendene» om å ta ansvar for andre arabere. Formuleringene har et imperialistisk preg over seg.»
Hun henviser til KrFs setning som sier at Israels naboland «må ta sin del av ansvaret for å løse konflikten, blant annet ved å integrere de palestinske flyktningene på en bedre måte». Også denne setningen var tilnærmet likelydende i KrFs program for inneværende periode.
Vi må anta det er dette punktet Henriksen Waage mener «bryter med internasjonal folkerett». At et norsk parti oppmuntrer et annet land til å integrere flyktninger som har bodd i landet i 65 år, er brudd på folkeretten i professorens øyne. Vi må anta professoren ikke ser det som brudd på folkeretten når andre norske partier, sikkert også KrF, tar til orde for integrering av flyktninger i Norge? Eller hva?
Det finnes titalls store flyktninggrupper i verden fra årene etter andre verdenskrig. Ingen har fått noen kollektiv rett til å vende tilbake. Av alle de store flyktninggruppene fra tiårene etter andre verdenskrig er det bare palestinerne som fortsatt sitter i leirer. Alle andre verdens flyktninger fikk først nødhjelp, og deretter var hovedregelen ny permanent bosetning i området de flyktet til eller i et tredje land. Det er den samme løsningen KrF indikerer og oppmuntrer til for palestinske flyktninger.
Kommentar til Jensehaugen
Jørgen Jensehaugen fra NTNU sier han mener Israel-avsnittet til KrF er «diffust, selvmotsigende, men i sum proisraelsk». Tonen finner han «frikjennende» over Israel.
- Det er mye som mangler. Ordet okkupasjon er ikke nevnt, heller ikke Israels ansvar. Returretten for de palestinske flyktningene fra 1947, og deres etterkommere, er udiskutabel i forhold til internasjonal rett, sier Jensehaugen.
Forskeren finner mye som mangler. Hva da med alle de norske partiene, inkludert Arbeiderpartiet, som ikke nevner Israel eller Midtøsten med et ord i sitt partiprogram? KrF skriver at begge parter må være villige til å inngå kompromisser. Betyr det for en akademisk medarbeider på NTNU at Israel ikke har ansvar?
Jensehaugen hevder returretten for de palestinske flyktningene og deres etterkommere er «udiskutabel i forhold til internasjonal rett».
Det er den selvsagt. Om et Israel-fiendtlig flertall i FNs generalforsamling ønsker å tvinge Israel til å gå med på et krav som vil gjøre slutt på den jødiske staten, betyr ikke det at det med dette er blitt internasjonal rett. Å hevde tilbakevending kun for den eneste flyktninggruppen som vil fjerne jødenes eneste jødiske stat, og skape en arabisk stat nummer 23 og en muslimsk stat nummer 59, er ikke internasjonal rett, men en urett av internasjonale dimensjoner.
Med sine uttalelser bekrefter Henriksen Waage og Jensehaugen at de støtter politikk som vil gjøre slutt på Israel som en jødisk stat.
Kommentar til Barth Eide
Også utenriksminister Espen Barth Eide uttaler seg til Aftenposten. «KrF legger seg jo til høyre for den israelske regjeringen med dette programmet,» sier han. Det er svært uklart hvordan utenriksministeren vil begrunne en slik påstand, men det kan i det minste bli brukt av KrF i valgkampen når de vil forsøke å sikre stemmer fra ivrige Israel-venner…
Syversen svarer på kritikken
Aftenposten har gitt Hans Olav Syversen, parlamentarisk leder i KrF, mulighet til å tilbakevise kritikken. Han forteller at KrF går inn for en tostatsløsning, til tross for at det står «selvstyre».
- Vårt program uttrykker et ønske om fredelig løsning som innebærer kompromisser på begge sider, sier Syversen. Han finner kritikken fra forskerne og utenriksministeren «usaklig og meningsløs».
- Vil utenrikspolitikken i all hovedsak ligge fast med KrF i regjering? undrer Aftenposten.
- Jeg håper vi kan få et bedre forhold til Israel, svarer Syversen.
KrF-politikeren mener partiet ligger på linje med USA i forholdet til Israel.
Relaterte lenker:
Utrolig svakt av Jensehaugen og Waage om KrF og Israel
«Ekspertene» Jensehaugen og Waage avviser KrFs vedtak om Israel som blant annet folkerettsstridig og imperialistisk fordi den ikke stemmer med deres virkelighetsoppfatning. Og de klager over manglende israelsk vilje til dialog? skriver Leif Knutsen.
