På sin nettside har Danske Bank publisert en liste over selskap som de har blokkert fra å investere i på vegne av seg selv og fondskunder. To israelske entreprenørfirma (Africa Israel Investments Ltd. og Danya Cebus Ltd.) og en israelsk bank (Bank Hapoalim) står på listen, fordi de er involvert i «byggeaktivitet» eller «aktiviteter i konflikt med folkeretten». I tillegg er israelske Elbit Systems Ltd. utestengt for å «levere elektronisk utstyr i konflikt med normer i menneskerettighetene».
La oss for et øyeblikk legge til side debatten om hvorvidt israelsk byggeaktivitet på Vestbredden er et brudd med folkeretten. Fire av 33 selskap på listen er utestengt fordi de deltar i bygging og sikring av boliger bygget i et omstridt område. Danske Bank mener det er feil byggherre, at denne er en okkupasjonsmakt, og dermed er det hele i konflikt med folkeretten.
En rekke omstridte områder
Nå finnes det et stort antall omstridte områder i verden. Denne Wikipedia-oversikten lister opp over 180 eksempler, og i titalls av disse pågår det byggeaktivitet. Finnes noen selskaper involvert i disse områdene på Danske Banks liste?
Nei. Blant de 33 utestengte selskapene er det bare fire – alle israelske – som er utestengt for byggeaktivitet i omstridt område. Andre selskap er utestengt for sin rolle i utvikling av atomvåpen, korrupsjon og helt andre forhold.
Tyrkia har erobret Nord-Kypros og en rekke tyrkiske banker er involvert i tyrkisk utbygging på 37 prosent av øya. Omkring 160.000 tyriske bosettere har flyttet til Nord-Kypros etter erobringen i 1974. Er noen tyrkiske banker på listen til Danske Bank? Europeiske banker, kanskje også Danske Bank, gir lån til europeiske kunder som flokker til Nord-Kypros for å sikre seg billig feriebolig ved Middelhavet. Er noen av disse svartelistet? Er noen kinesiske banker på listen til Danske Bank, for Kinas okkupasjon av Tibet? Indiske banker? Russiske banker? Afrikanske og asiatiske banker i dusinvis involvert i omstridte områder?
Diskriminering
Svaret er nei, nei og nei på alle. Danske Bank har funnet en lov og anvendt den bare på israelsk utbygging, på jøder som bygger i et område hvor de er uønsket.
Slik bryter Danske Bank artikkel 7 i menneskerettighetserklæringen, som sier: «Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven.» En straffereaksjon som bare blir rettet mot selskap fra ett land, når tilsvarende ting beviselig blir utført av selskap i en rekke land, bygger ikke på folkerett og lov, men på urettferdighet og ulov. Det er i seg selv brudd på menneskerettigheten om likhet for loven.
Det hører med til historien at Etikkrådet for Oljefondet også har foreslått tilsvarende diskriminerende tiltak mot israelske selskaper.
Hva Danske Bank sier
Kunder som har reagert på Danske Banks tiltak overfor de israelske selskapene, har fått svar hvor banken understreker at de ikke boikotter Israel eller israelske selskaper generelt. Banken skyver FN foran seg i sin begrunnelse.
– Våre retningslinjer bygger på internasjonale prinsipper for samfunnsansvar (UN Global Compact og UN Guiding Principles) skriver Thomas Hyldahl Kjærgaard i en e-post som MIFF har sett kopi av.
Tiltaket blir ikke mindre diskriminerende selv om FN anbefaler det. FN gjør ikke tilsvarende anbefalinger i andre omstridte områder, og bryter dermed sitt eget prinsipp om likhet for loven. Forskjellsbehandling av Israel er ellers ikke noe unntak i FN-systemet, men snarere regelen.
– Vi er naturligvis lei oss for at beslutningen kan gjøre ondt og oppfattes som en politisk motivert handling, hvilket den ikke er. Vår intensjon er imidlertid kun å sikre at vi ikke investerer i visse områder som synes særlig konfliktfylte, skriver Hyldahl Kjærgaard videre.
Her har den ansvarlige for investeringer i Danske Bank en stor jobb å gjøre dersom han skal trekke seg tilsvarende ut av alle «særlig konfliktfylte» områder.
Danske Bank opplyser til MIFF at de fortsatt kan gjøre transaksjoner til kontoeiere i Bank Hapoalim, tiltaket retter seg kun mot å stanse investeringer i banken på vegne av bankkunder.
Konklusjon
Alle skandinaviske banker må selvsagt få lov til å anse Israels bosetningsaktivitet på Vestbredden som uønsket. De kan også reagere som de vil mot dette. Men skal de bli tatt seriøst, må vi forvente at de bruker samme regler på israelske selskap som de gjør på andre lands selskap.
Det er det de hittil ikke har gjort. Inntil de gjør det, vil de måtte forvente at alle kunder med rettferdighetssans reagerer med avsky på en slik diskriminering.
Nordea vil fortsette investeringer i israelske banker
Nordea opplyste i mars til kunder at de var i dialog med to israelske banker «for å forstå deres forretningsoperasjoner i Israel og Palestina». De gjorde klart at de følger «FNs prinsipper for ansvarlige investeringer», men avviste allerede den gang at de vil boikotte selskaper eller land «basert på for eksempel nasjonalitet, etnisitet eller religion».
I dag onsdag 9. april opplyser Johannes Stenwig, assisterende informasjonssjef i Nordea Norge, at banken ikke kommer til å følge Danske Banks eksempel overfor de israelske bankene.
– Vi kom faktisk tilbake fra Israel i går, og sånn som situasjonen er nå kommer vi ikke til å gjøre noe med israelske bankene. Vi vil fortsatt være investert i dem fremover, skriver han til MIFF.
Han forteller at Nordea vil la være å investere i selskaper «som bryter internasjonale normer og regler, for eksempel selskaper som henter ut mineraler av okkupert område».
– Akkurat som vi ikke er investert i selskaper som operer i okkuperte områder i Vest-Sahara, legger han til.
Nordeas utestengelsesliste har for øyeblikket ingen israelske selskaper.
