Det 4.000 mål store området som ifølge søndagens vedtak skal omgjøres til israelsk statlig jord, befinner seg inntil bosetningsblokken Gush Etzion, på Vestbredden like sør for Jerusalem, og rommer den lille utposten Gevaot. Denne utposten i utkanten av byen Alon Shvut ble vedtatt opprettet i 1982 av forsvarshensyn, og bygget i 1984. For å gjøre det mulig å videreutvikle utposten, måtte eierskapet til landområdet avklares, og denne prosessen er nå i ferd med å fullføres. IDF opplyser ifølge Ynetnews.com at ingen palestinere tidligere har gjort krav på tomteeierskap i området som begjæres ekspropriert, og at de som likevel vil protestere på avgjørelsen har 45 dagers klagefrist.
Eierskapet grundig undersøkt
Ynet skriver at landområdet, i likhet med mange andre områder på Vestbredden, har vært gjennom en flere år lang periode med undersøkelser for å avklare at det ikke eksisterer noen palestinske krav på eierskap til noen deler av området.
Det var i dette området at tre israelske tenåringsgutter ble kidnappet og drept av Hamas 12. juni, og etter dette ble det satt fart i undersøkelsene om eierskapet til området. Undersøkelsen regnes nå som fullført fra myndighetenes side, og de mener å ha funnet ut at det ikke foreligger krav som hindrer ekspropriasjon.
– De tre tenåringenes mordere ønsket å plante frykt i våre hjerter, og forstyrre våre daglige liv, og vårt svar er å styrke bosetningene både innenfor hovedblokkene og utenfor, sier den lokalpolitiske lederen for Gush Etzion-regionen, Davidi Pearl.
– Hindrer ikke fredsløsning
Ekspropriasjonen er den største som har forekommet siden 1980-tallet, ifølge organisasjonen Peace Now – selv om området det dreier seg om ikke er større enn eiendommen til en middels stor norsk gård.
En talsmann for den israelske regjeringen sier til Jerusalem Post at avgjørelsen ikke står i veien for en eventuell tostatsløsning.
– Vi er fortsatt seriøse når det gjelder forhandlinger om to stater for to folk. Ingenting av det vi har gjort i dag er til hinder for å komme til enighet om en tostatsløsning, sier han.
Dermed imøtegår han kritikken fra justisminister Tzipi Livni, som mener avgjørelsen vil få negative diplomatiske følger for Israel. Både USA og Norge har gått imot Israels avgjørelse, og bedt om at ekspropriasjonsvedtaket omgjøres.
