18. juni publiserte Flyktninghjelpen sitt årlige «flyktningregnskap». «Totalt var 59,5 millioner mennesker på flukt i 2014,» begynner Flyktninghjelpen.
I dette tallet regner Flyktninghjelpen 5.471.000 palestinere. Langt over 90 prosent av disse har aldri selv vært flyktninger, de er etterkommere av 700.000 palestinere som ble flyktninger under krigen araberne startet mot det jødiske samfunnet i det britiske mandatområdet fra høsten 1947. En større andel av dem som regnes som flyktninger, har bodd i byer og landsbyer på Vestbredden i tre generasjoner allerede, og resten bor i «flyktningleirer» som ble gjort til boligblokker allerede på 1950-tallet.
Da palestinerne flyktet, var det en lang rekke mye større flyktninggrupper i verden. Ingen av disse blir nevnt i regnskapet til Flyktninghjelpen, selv om levestandarden for etterkommerne av palestinske flyktninger i stor grad har vært mye bedre enn f. eks. levestandarden til millioner av flyktninger fra India og Pakistan. Palestinske områder ligger på 107. plass på FNs rangering over levekår. India ligger på 135. plass og Pakistan på 146. plass.
Den eneste grunnen til at palestinerne fortsatt nevnes i flyktningregnskapet, er at de blir behandlet på en helt annen måte enn andre flyktninger. [Se også foredraget til MIFFs styremedlem Jan Benjamin Rødner.]
Feil i Stavanger Aftenblad
Hvordan Flyktninghjelpens statistikk kan misoppfattes av dem som mangler historisk kunnskap, avsløres i regionavisen Stavanger Aftenblad.
«Totalt har 5,2 millioner palestinere vært nødt til å flykte fra hjemmet sitt,» skriver Stavanger Aftenblad. Feil. Det var ca. 700.000 som flyktet i 1948.
Igjen: Det var titalls millioner mennesker som flyktet fra hjemmet sitt på 1940- og 1950-tallet, inkludert hundretusenvis av jøder som ble jaget ut av arabiske land. Ingen av deres barn, barnebarn, oldebarn og tippeoldebarn blir ført i regnskapet til Flyktninghjelpen.
I flyktninghjelpens regnskap er det ført opp at to millioner palestinske flyktninger er «Flyktninger i Palestina». Etterkommerne av 1948-flyktningene bor med andre ord i sitt eget selvstyreområde, men blir fortsatt registrert som flyktninger i stadig nye generasjoner! En PLO-ambassadør har gjort det klart: Disse etterkommerne av 1948-flyktningene skal ikke få statsborgerskap i Palestina, de skal tvinges til å «vende tilbake» til Israel slik at Israel opphører å være en jødisk stat.
I Norge vil myndighetene ha kortest mulig opphold i mottak for flyktninger og flest mulig ut i arbeid. På Gaza og Vestbredden er skiftende norske regjeringer med på å opprettholde et raskt voksende filleproletariat, millioner av mennesker som lever på andres almisser. Det er en skam for Flyktninghjelpen at de ikke synger ut mot dette.
I fullversjonen av Flyktningregnskapet 2015 er det en hel siden om palestinske flyktninger med overskriften: «Blokaden må heves». Artikkelen er full av en lang rekke anklager mot Israel, uten at palestinsk vold og terror, langt mindre Hamas eller andre militante grupper på palestinsk side, er nevnt med et ord.