«Vakker natur, mange tusen års spennende historie, et gjestfritt folk, nydelig mat og god infrastruktur. Levekostnadene er lave, og villaer og leiligheter av høy standard tilbys til rimelige priser. Blir det ditt ferieparadis?»
Slik lokkes nordmenn til å bli bosettere. På en egen nettside får du oversikt over hvordan du kan kjøpe eller leie bolig i bosetninger som ligger i et område som FN anser som okkupert. Flere villaer og leiligheter selges eksklusivt gjennom den norske nettsiden.
– Det er vel lite sannsynlig med skjøte her? spurte en Facebook-bruker da en bolig ble annonsert 5. oktober.
– Selvfølgelig får man skjøte på eiendommen, svarte selskapet.
Tre dager tidligere publiserte selskapet bilde av et oliventre på okkupert område.
– Flotte trær, svarer en bruker, og over hundre personer klikker liker.
Eiendomsselskapet arrangerer egne, subsidierte visningsturer fra Norge til bosetningene. Transport fra flyplassen og opphold i velutstyrt leilighet eller villa i tre netter er inkludert. Det legges også til rette for møte med advokat dersom man ønsker gjennomgang av kjøpsprosess av en bosetterbolig.
MIFF har ikke oversikt over hvor stort omfanget er av norsk innflytting i bosetninger, men ut fra Facebook-aktiviteten i selskapet kan det se ut som om flere boliger blir solgt hver måned. De norske bosetterne bidrar betydelig til den lokale økonomien.
Hvorfor har du ikke hørt om dette? Hvorfor har ikke norske myndigheter grepet inn? Hvorfor skriver ingen norske medier om dette? Hvorfor raser ikke LO, Fagforbundet og Kirkens Nødhjelp mot dette?
– Fordi de norske bosetternes naboer ikke er jøder, men tyrkere, og bosetningene ikke ligger i Judea og Samaria [Vestbredden], men på Nord-Kypros. På grunn av dobbeltstandard.
Dobbeltstandarden
I 1960 fikk Kypros uavhengighet fra Storbritannia. 20. juli 1974 invaderte den tyrkiske hæren og okkuperte en tredel av Middelhavsøya. 230.000 greske kyprioter flyktet sørover, 40.000 tyrkiske kyprioter flyktet nordover. Siden har tyrkiske soldater forblitt i området og tyrkiske bosettere har flyttet til området. Ingen andre land enn Tyrkia anerkjenner “Den tyrkiske republikken Nord-Kypros”. Omkring 160.000 tyriske bosettere har flyttet til Nord-Kypros etter erobringen i 1974.
Verken EU eller noen europeiske stater har noen gang antydet at europeiske stater ikke bør ha handelssamkvem med tyrkiske selskaper involvert i okkupasjonen av Nord-Kypros. Økonomien i området er totalt dominert av tyrkiske selskaper. En rekke internasjonale selskaper har synlig aktivitet i området og USAs utenriksdepartement oppmuntrer amerikanske selskaper til å utvikle forretningsmuligheter i områder, samtidig som de nevner at USA ikke anerkjenner tyrkisk kontroll.
EU-borgere, særlig britiske borgere, kjøper opp eiendommer i Nord-Kypros. Europeiske stater har ikke forsøkt å hindre dette.
Tyrkia har etablert flere universiteter i Nord-Kypros, noe som har tiltrukket seg et stort antall europeiske studenter. Ingen av disse utdanningsinstitusjonene blir møtt med krav om boikott.
EU gir betydelig økonomisk bistand til Tyrkia, og krever ikke at disse midlene ikke skal brukes i Nord-Kypros. Da EU inngikk samarbeidsavtale med Israel om forskning og utvikling (Horizon 2020), ble det understreket at EU-midler ikke kan gå til prosjekter i israelske bosetninger på Vestbredden. EUs tilsvarende med Tyrkia gir ingen begrensninger for Nord-Kypros. Det er ventet at flere av de store tyrkiske universitetene med avdelinger på Nord-Kypros får penger gjennom Horizon 2020.
EU stanser ikke sin dobbeltstandard her. De gir økonomiske midler (ifølge professor Eugene Kontorovich ved Northwestern University 28 millioner euro årlig) direkte til det tyrkiske samfunnet på Kypros, midler som også tyrkiske bosettere nyter godt av. Studenter får stipend til å studere i EU, forretninger får tekniske assistanse til å handle med EU og små forretninger får støtte for å styrke sin konkurranseevne. EU har et trafikksikkerhetsprogram i kommuner i Nord-Kypros, det vil si i tyrkiske bosetninger. EU har bistått tyrkiske bosettere i å utvinne naturressurser og har utviklet vannanlegg. EU har også satt opp en konsert.
EU gir ikke bare restriksjoner på hjelp og aktivitet til Tyrkias okkupasjon av Nord-Kypros, de har et dedikert program for å finansiere okkupasjonen.
Les andre eksempler på europeiske lands dobbeltstandard i forhold til bosetninger.
Hvorfor bygger Israel i bosetninger?
Palestinske ledere nekter å inngå en permanent avtale om grenser og tviholder på politiske krav som vil gjøre slutt på Israel som en jødisk stat. Når det er slik, kan vi likevel fortsette å bygge i de områdene vi har tenkt å beholde, tenker de fleste jødene i Israel.
Inngjerdete eller patruljerte områder av bosettingene dekker 3 prosent av Vestbredden
Det er ikke MIFFs ord, heller ikke en påstand fra Israels utenriksdepartement. Det er opplysninger fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet, to av de mest anti-israelske organisasjonene i Norge. Den dagen palestinerne er villige til å godta en jødisk stat, går det an å finne løsninger som avklarer grensene. Hittil har palestinerne avvist to stater hvis én skal forbli jødisk.
PS! Da Dagbladet omtalte selskapet som selger boliger på Nord-Kypros 4. juli 2015, klarte de helt å unngå ordene okkupert og bosetning. Tror du de hadde klart det samme om et norsk selskap formidlet eiendommer i israelske bosetninger på Vestbredden?