Fredag 16. juni hadde Stavanger Aftenblad som hovedsak på forsiden at palestinske myndigheter gir belønning til familien til en palestiner som drepte en 13 år gammel israelsk jente med kniv. «Det er nesten så man ikke kan tro det,» skrev MIFF. Belønningssystemet for terrorister tvilte vi ikke på, det har MIFF dekket omfattende gjennom en årrekke. Det oppsiktsvekkende var at Stavanger Aftenblad – kjent for sin fiendtlige ensidighet mot Israel – ga oppmerksomhet til saken.
Mandag 19. juni fulgte Stavanger Aftenblad opp saken i en lederartikkel.
– Det er uakseptabelt at palestinske myndigheter lønner terrorister mens de sitter i fengsel. Norge må fortsette å legge press på palestinske myndigheter for å avvikle «martyrfondet», skrev Aftenbladet.
Aftenbladet følger etter MIFF
I april 2016 skrev MIFF: «Utenriksminister Børge Brende sier Mahmoud Abbas har forsikret ham om at det ikke er norske penger som finansierer lønn til fengslede terrorister. MIFF vil oppfordre Brende til ikke å godta en slik ulogisk bortforklaring.» MIFF skrev også: «Norske bistandspenger er ikke ”renere” enn andre deler av potten de palestinske selvstyremyndighetene har å forvalte. Løsningen for Norge er derfor ikke bare å vokte hvilke budsjettposter man innvilger støtte til, men å avvise hele ordningen med lønn til terrorister og nekte å være med på å muliggjøre en opprettholdelse av ordningen.»
Nå skriver Stavanger Aftenblad nesten det samme: «Utenriksminister Børge Brende (H) har understreket at Norge tar avstand fra slike utbetalinger, og at han har fått forsikringer fra den palestinske presidenten Mohammed Abbas om at norske bistandsmidler ikke blir brukt til «martyrfondet», men denne forsikringen er langt på vei meningsløs. Penger er penger, og dersom den norske støtten brukes til andre ting, frigjør den likevel midler som kan brukes nettopp til å lønne drapsmenn og deres familier.»
Aftenbladet erkjenner at «saken ikke er enkel» og viser forståelse for at fanger i en konfliktsituasjon blir lønnet og mottar pensjoner. Men avisen konkluderer likevel: «Det er uakseptabelt at Abbas forsvarer utbetalinger til etterlatte etter selvmordsaksjoner. I tillegg til at det selvsagt er moralsk forkastelig, kan de til dels høye utbetalingene til etterlatte fungere som en begrunnelse for å ofre livet i slike aksjoner. Norge må holde presset oppe.»
Krasjlanding
Så langt oppsiktsvekkende bra. Men så krasjlander Aftenbladet i siste setning: «Samtidig må Israel og landets mange norske støttespillere erkjenne at okkupasjonen og undertrykkelsen av den palestinske befolkningen er den bakenforliggende årsaken til voldsspiralen.»
Hvor mye okkupasjon og undertrykkelse var det i 1920, da fem jøder ble drept og over 200 skadet i opptøyene i Jerusalem? Palestina er vårt land, jødene er våre hunder! Palestina er vårt land, jødene er våre hunder Slik ropte de muslimske araberne som plyndret og herjet det jødiske kvarteret.
Myten hevder palestinerne har satt i gang intifada og terror som et svar på israelsk okkupasjon og bosetninger. Historien forteller noe annet. Det var angrep mot jøder på 1800-tallet, da området fremdeles var under osmansk kontroll og jødisk innvandring ikke var begynt. Det var terror mot jøder i tiårene før statsdannelsen i 1948. Det var stadig terror inn i Israel før Israel erobret Vestbredden og Gaza i en lovlig forsvarskrig i 1967. Selvmordsbombe-angrep kom på rad og rekke mens Israel trakk seg ut av palestinske byer på 1990-tallet. Den andre intifadaen ble startet høsten 2000 til tross for at Israel hadde kommet med tilbud om en nesten full tilbaketrekning fra Vestbredden og hele Gaza. Voldsbølgen med kniv-, skyting- og kjøretøyangrep fra høsten 2015 kom etter at Benjamin Netanyahu var presset av Obama-administrasjonen til å akseptere 1967-linjene med landbytte som utgangspunkt for forhandlinger.
Myten bygger på det falske premisset at Israel enkelt kan få fred dersom landet bare trekker seg tilbake fra landområder. Sinai, Libanon og Gaza er stikkord som burde være nok til å punktere slike tanker. Hva om Syria kunne ha brukt sine våpen – som de i 1982 og fra 2011 har brukt til å drepe sine egne innbyggere i titusentall – til å bombardere Nord-Israel fra høydedragene på Golan?
Nei, freden må bygge på noe dypere enn at Israel avgir landområder i bytte mot en underskrift på et papir. Den må komme fra en grunnleggende aksept hos naboene for at Israel – en stat med jødisk identitet og et klart jødisk flertall – er kommet for å forbli i området. Alt snakk om “fred” og “rettferdighet” i Midtøsten uten en slik klar aksept må bestemt avvises. Palestinernes belønningssystem for jødiske kvinner og barns drapsmenn og deres stolte etterlatte er bare et symptom på et dypere underliggende problem. Det er den bakenforliggende årsaken til voldsspiralen.
Etter at Israel trakk seg ut av Gaza-stripen i 2005 tok det ikke mer enn to år før væpnede palestinske grupper i området var i full dødelig konfrontasjon med hverandre. Siden den gang har ikke konflikten blitt mindre, med hundrevis av palestinske politiske fanger både på Vestbredden (Hamas-folk) og Gaza-stripen (Fatah-folk). Mange palestinere på Vestbredden er nok sjeleglade for at israelske myndigheter ikke uten videre følger rådene til Stavanger Aftenblad. Det kunne lett betydd intern palestinsk vold på et nivå de hittil ikke har kjent.
PS! Det er bra at Stavanger Aftenblad har fått med seg at Israel har mange norske støttespillere! Flere skal det bli og mange av dem er medlem i Med Israel for fred!
Les relatert artikkel:
Bidrar Israel til en voldsspiral?
Forutsetningen må da være at en av partene frivillig kan stanse spiralen ved ikke å svare på den andre sidens vold. Israels erfaringer peker i stikk motsatt retning: – Når landet ikke gir et bestemt svar på palestinsk terror, følger mer terror, og når Israel gjør “de passende militære tiltak”, går antallet og dødsraten i terrorangrepene ned, skriver den amerikanske jusprofessoren Alan Dershowitz i sin bok “The case for Israel”.
