Sofian Benzaim er en norsk-algerisk artist født i Algerie i 1980. Etter at han var i vinden rundt 2004-2007, har han vært lite aktiv som artist de siste årene. Før han kom tilbake som gjest på Lindmo fredag 15. mars, har han stiftet familie og gjort karriere (og blitt dømt i 2009 for å påføre en bussjåfør i Oslo brudd i nesebenet, det siste ble ikke nevnt på Lindmo).
Sofian fortalte til Lindmo at det er «veldig viktig» for ham at hans «spirituelle, religiøse verdier og hvem jeg er som person skal samsvare med musikken». I tråd med den islamske tradisjonen som heter nashid, vil han at musikken skal «være til nytte», ikke kun for å underholde.
Etter intervjuet fremførte Sofian sangen «Jailhouse» sammen med åtte korister. Her er hele teksten:
Inside these walls of brutality
I’m being held in captivity
Inside these walls of greed
all I see is misery
Military forces patrolling our streets
Constantly harassing everyone they see
24/7
everyday of the week
Refreng:
Tell me, what have I
done to deserve the life of a prisoner
It’s hard to keep hope alive,
living in the world’s biggest jailhouse
Jailhouse
There is no way in, there is no way out
Total isolation, day in and day out
This is not living,
this is merely breathing.
Living in Gaza, and the West Bank
Is like living in a concentration camp
This is worse than apartheid-
This is genocide
Faktasjekk
Palestinerne på Gaza og Vestbredden ligger på 119. plass av 189 land som FN rangerer i sin levekårsindeks for 2018. Algeries naboland Marokko ligger på 123. plass, men Sofian laget ingen sang om dem. To av Algeries naboland i sør – Mali og Niger – ligger på henholdsvis 182. og 189. plass. Hvis 119. plass er en konsentrasjonsleir, hva er da 189. plass?
I 1914 var det om lag 600.000 arabere i landområdet Palestina. I dag er det over 6.000.000 arabere, som nå i stor grad definerer seg som palestinere, i det samme landområdet – Israel, Gaza og Vestbredden. Kanskje Lindmo selv kan svare på, hvordan en tidobling av befolkningen kan bli folkemord?
Sveitsiske Jacques De Maio, som leder Den internasjonale Røde Kors-komiteen i Israel og i de palestinske selvstyremyndighetene, avviser anklagene om at det finnes noen form for apartheid i Israel eller på Vestbredden. Svertekampanjen om Israel som apartheid-stat begynte allerede under den kalde krigen og har pågått i årevis, men nå tar verdens største hjelpeorganisasjon et oppgjør med anklagene.
– Røde Kors kjenner veldig godt til det regimet som styrte Sør-Afrika under apartheidperioden, og vi svarer til alle dem som anklager Israel for det samme: Nei, det er ikke noe apartheid i Israel. Det er ikke noe regime som tror på en overlegen rase eller som nekter grunnleggende menneskerettigheter til én spesiell gruppe mennesker på grunn av deres påståtte underlegenhet. Det er en blodig nasjonal konflikt, hvor det mest fremtredende og tragiske er en årelang okkupasjon. Men det er ikke noe apartheid, sier De Maio i et intervju.
I tillegg til å avvise apartheid-anklagen mot Israel, avviser Røde Kors-sjefen også at den israelske hæren har en stående ordre om å skyte og drepe mistenkte terrorister, som enkelte politiske elementer har prøvd å overbevise dem om. Organisasjonen har gjennomført flere intervjuer for å avdekke om det var noe sannhet i anklagene.
– I motsetning til sikkerhetsregimet i mange andre land, inkludert vestlige, gir Israel oss rask adgang til høytstående militære tjenestemenn, fengsel og andre sikkerhetstjenester. Vi har en produktiv, effektiv og profesjonell dialog med dem, sier De Maio, som gjentatte ganger skryter av israelske myndigheters åpenhet.
Organisasjonen Gisha, som kjemper for palestinernes bevegelsesfrihet, opplyser at over 12.000 palestinere dro ut av Gaza til Israel og Vestbredden i desember 2018 alene – om lag 2997 pasienter med følge, 7910 handelsmenn og 1.495 andre. Samme måned gjorde 9.327 personer innreise eller utreise gjennom Rafah-grensestasjonen til Egypt. Over Allenby-broen kan palestinerne på Vestbredden normalt ta seg fritt inn og ut til Jordan.
Sofian tegner et falskt bilde av palestinernes livssituasjon, og så spør han hva de har gjort for å fortjene det. Den enkelte palestiner kan selvsagt ikke holdes ansvarlig, men palestinernes ledere har for eksempel støttet Adolf Hitlers utryddelsesprogram av jødene under andre verdenskrig, forsøkt å jage jødene i mandatområdet på sjøen etter andre verdenskrig, tatt initiativ til tusenvis av infiltrasjons- og terrorangrep etter 1948 (derfor gjerdene og murene), støttet sekulære og religiøse diktatorer i kriger mot Israel og avvist en lang rekke kompromisstilbud fra Israel helt fram til i dag. Uten at han nevner Israel spesielt, er budskapet klart: All den reelle og innbilte elendigheten han ser hos palestinerne holder han Israel ansvarlig for.
Effekten
Sofian er ikke alene om å abonnere på ville konspirasjonsteorier om Israel. 50 prosent av norske muslimer mener «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig». For den generelle norske befolkningen er tallet 32 prosent. 25 prosent av norske muslimer mener at «så lenge staten Israel finnes, kan det ikke bli fred». 21 prosent av den generelle norske befolkningen sier det samme.
Når Lindmo og NRK gir en plattform til Sofian og «Jailhouse», bidrar de ikke bare til å spre fake news. De skaper ikke bare Israel-hat, men også jødehat. Nordmenn lar, mer enn andre europeere, sin holdning til jøder bli påvirket av handlinger gjennomført av staten Israel. Ingen andre forklarer oftere vold mot jøder i eget land med anti-israelske holdninger.
Budskapet som Lindmo klappet for på fredag er livsfarlig, spesielt for norske jøder. Hele 12 prosent av den generelle norske befolkningen sier trakassering og vold rettet mot jøder kan forsvares når en tenker på hvordan Israel behandler palestinerne. I den norske muslimske befolkningen er støtten 21 prosent.
Når man skaper løgnbilder av hvordan Israel behandler palestinerne, mater man trollene som i framtiden kan komme til å bruke vold mot norske jøder.