I flere år har Med Israel for fred (MIFF) påpekt faktafeil på Utenriksdepartementets nettside. I juli ble feilen fjernet og også andre deler av teksten ble oppdatert.
- Her er teksten som lå ute på Utenriksdepartementets nettside frem til juli 2019 (PDF).
- Her er lenke til teksten som ble oppdatert 4. juli 2019.
Forbedringer
– Det er veldig bra at den uriktige gjenfortellingen av resolusjon 242 er blitt fjernet. Det er en seier for MIFF og en seier for UD som selvsagt ønsker at det de legger ut på nettet skal være korrekt, kommenterer Jan Benjamin Rødner, styremedlem i MIFF.
Rødner er fornøyd med at ordlyden om Jerusalem også er oppdatert. Før skrev Utenriksdepartementet: «I påvente av en endelig helhetsløsning på Midtøsten-konflikten vil Norge gå imot ethvert ensidig skritt for å endre Jerusalems status, og unnlate å anerkjenne byen som hovedstad for noen av partene. Norge uttrykker løpende bekymring for Israels utbygging av bosettinger i Øst-Jerusalem.»
I den oppdaterte teksten heter det: «De utestående sluttstatusspørsmålene, herunder grenser, sikkerhet, Jerusalems status og flyktningspørsmålet må løses gjennom forhandlinger mellom partene.»
– Det er en kolossal forbedring. Ikke minst at UD nå påpeker at Jerusalems status og grenser skal løses gjennom forhandlinger mellom partene, hvilket er Israels hovedanliggende og kjernen i resolusjon 242. Dermed hviler det et tungt ansvar på den parten som nekter å sette seg til forhandlingsbordet, hvilket de siste mange årene har vært Mahmoud Abbas og de palestinske selvstyremyndighetene, sier Rødner.
– Det er ikke alt man kan være enig i i den nye teksten, men ikke noe av det er verre enn det var i den gamle. Tvert imot ser det ut til at UD beveger seg konsistent i en mer realistisk retning, sier Rødner.
Etterlyser at Norge påpeker palestinske hinder for fred
I den nye teksten skriver UD: «Norge mener at israelske bosettinger er ulovlige iht. folkeretten, og at de utgjør et hinder for fred.» Det ligger ikke noe nytt i dette, men MIFFs styreleder Bengt-Ove Nordgård påpeker at Israel argumenterer at bosetningene er lovlige etter folkeretten.
– Hvorfor er det et hinder for fred at om lag 600.000 jøder bor i de områder som kanskje en gang i fremtiden blir en palestinsk stat, men at nærmere to millioner arabere bor i Israel ikke er et hinder for fred? spør Nordgård.
Styrelederen etterlyser også at UD nevner noen hindre for fred på palestinsk side, og nevner fem eksempler.
1) Det skalerte belønningssystemet for palestinske terrorister med jødisk blod på sine hender.
2) Hyllesten av «martyrer» – terrorister – som rollemodeller og forbilder i det palestinske samfunnet.
3) Oppkallingen av gater, torg, bygninger, skoler, idrettsturneringer osv etter palestinske terrorister.
4) Indoktrineringen til terror og hat som er veldokumentert i palestinske skoler, barnehager, barne-TV, medier, moskeer osv.
5) Benektelsen av jødenes historiske og religiøse tilknytning til landet Israel generelt og Jerusalem spesielt.
– Selv om UDs tekst har gått i riktig retning, har MIFF fortsatt en stor jobb å gjøre, sier Nordgård. Se MIFFs artikkelserie Hva Norge må gjøre for å bidra til fred mellom Israel og palestinerne. Artiklene ble presentert i et notat til regjeringen 13. april 2018.
