MIFF kan i dag gjengi fra korrespondansen hvor statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide avviste en søknad om 7 millioner kroner støtte i humanitær bistand til Israel.
7. oktober 2023 ble Israel invadert av tusenvis av terrorister fra jihadistiske organisasjoner. Inne i israelske landsbyer, og på en israelsk musikkfestival, gjennomførte terroristene bestialske drap, voldtekter og massedrap på sivile. Ødeleggelsene var store.
16. oktober 2023 sendte Øyvind Bernatek, styreleder for Fellesinnsamlingen for Israel/ Keren Hayesod Norge, en bønn til statsminister Jonas Gahr Støre om hjelp. E-posten ble sendt kort tid etter at regjeringen hadde bevilget 70 millioner kroner til krisehjelp for Gaza-stripen. Bernatek ba om en tidel av dette beløpet til humanitær hjelp på israelsk side.
Øyvind Bernatek skrev 16. oktober:
«Ord blir fattige når man skal beskrive de grusomheter som Hamas, godt hjulpet av Islamsk Hellig krig, har begått mot den israelske sivilbefolkningen. USAs forsvarsminister, Lloyd Austin, sier at de uhyrligheter han har sett, er verre enn dem IS begikk i Syria. Det sier det meste! Dette var en ned til minste detalj nøye planlagt terror av Hamas!
Jeg tillater meg å fremsette en sterk oppfordring til den norske regjeringen. Dere har uttrykt en betingelsesløs fordømmelse av det som skjedde. Utenriksministeren holdt en gripende hilsen i synagogen på fredag. Dette er vi alle dypt takknemlige for, men nå er tiden inne for å la ord bli til handling! De mange tusener av mennesker som er rammet av terroren, trenger vår hjelp. Mange står klar for å hjelpe, men mangler midler. Dere har akkurat bevilget 70 millioner for nødhjelp på Gaza, og det er godt, men denne gangen må dere også hjelpe på den andre siden! Det er ikke bistandshjelp, men politisk og menneskelig anstendighet!
Fellesinnsamlingen samler på lik linje med kampanjer i svært mange land, inn midler til Keren Hayesods fond for terrorofre. De gir støtte til alle israelere som er traumatiserte av de grusomheter vi nå har sett. Støtten gis til alle, uansett etnisk eller religiøs tilhørighet. Jeg har selv, for noen år siden, vært med Keren Hayesod og besøkt en arabisk, muslimsk familie som hadde fått sin sønn drept i et terrorangrep, og derfor hadde fått støtte fra fondet.
Vi forventer ikke støtte på samme nivå som det dere har gitt for Gaza, selv om de økonomiske ødeleggelsene og utgiftene Israel helt uskyldig er påført, når opp i svært høye tall.
Min innstendige anmodning er at der gir 10 %, en tiende, av det dere har bevilget til Gaza, til dette krisefondet; 7 000 000. I disse dager er 16 000 personer er evakuert fra de nærmeste kibbutzene, og mindre tettsteder ved Gaza og inn til tryggere områder i Israel. Akutt hjelpebehov for dem utgjør nærmere en halv milliard kroner. Det aktuelle behovet for hjelp til hver av de evakuerte med å skaffe det mest nødvendige anslås til ca. 13 000 kr pr person. I tillegg vil de trenge omgående psykologisks hjelp for å forhindre langvarige psykiske skader i form av PTSD. Utgifter for det er beregnet til ca. 10 000 pr person. Dette er hjelp som krisefondet for terrorofre gir. I dag har de ikke tilstrekkelige midler til å hjelpe på langt nær alle, slik at hjelpen blir forsinket og først kan gis etter hvert som de får inn midler. En rask respons og utbetaling er derfor ekstra viktig i denne kritiske situasjonen. Tallet med evakuerte omfatter ikke de mange som for eksempel ikke lenger tør å bo i Ashkelon og derfor har flyttet nordover. I tillegg er det forventet at et større antall mennesker vil bli evakuerte fra 29 tettsteder Nord i Israel.
Krisefondet vil også etter den første hjelpen de yter, ha mange andre hjelpebehov, slik at det i dag ikke er mulig å anslå det samlede behovet.
Jeg legger til grunn at Keren Hayesod, som har eksistert i over 100 år, er vel kjent for regjeringen. De opererer kun innen Israels anerkjente grenser.
Alle de som er rammet av den mest grusomme terroren mot Israel siden statens opprettelse, den verste terroren mot jøder siden Holocaust, trenger vår hjelp! Jeg ber dere, regjeringen, gi disse traumatiserte et nytt håp! Tenn et lys for dem i deres aller mørkeste mørke! La regjerningens klare fordømmelse også bli til handling!
Er det behov for ytterligere informasjon eller dokumentasjon, bistår jeg selvfølgelig med det.»
Det gikk dager og uker uten noe svar fra Statsministerens kontor.
8. november purret Bernatek på ny. Han minnet statsministeren på dødstallene og skadetallene i Israel og hvor mange som var kidnappet. «9000 raketter er sendt mot sivilbefolkningen i Israel og 233 000 har måttet evakuere sine hjem både fra området mot Gaza-stripen og fra nord, hvor de beskytes med raketter og granater av Hezbollah,» skrev Bernatek.
15. november svarte Statsministerens kontor at henvendelsen var videresendt til Utenriksdepartementet.
Men fra Utenriksdepartementet tok det uker og måneder uten svar.
22. januar skrev Bernatek til Utenriksdepartementet:
«Jeg har den 12. januar fått bekreftet fra Statsministerens kontor at min opprinnelige henvendelse er oversendt dere den 25. oktober, men dere har fortsatt ikke besvart denne henvendelsen! Jeg kan ikke se om min purring av 8. november er videresendt dere fra Statsministerens kontor, men legger til grunn at den er det.
Det har således snart gått 3 måneder fra henvendelsen ble oversendt dere, uten at jeg har mottatt noe som helst svar, ikke en gang på min siste anmodning om innsyn i postjournal og opplysning om saksbehandling.
UDs behandling av min henvendelse finner jeg ytterst kritikkverdig. Det dreier seg om en anmodning om en nesten symbolsk bistand til mennesker som har blitt utsatt for en av vår tids mest groteske terrorhandlinger og etterfølgende lidelser hos den Israelske sivilbefolkningen som følge av kontinuerlige rakettangrep fra Hamas og Hizbollah. Det er lett å sitte igjen med det inntrykk at for UD så er sivile menneskers liv på den ene siden av grensen mellom Israel og Gaza-stripen langt mindre verdt enn de på den andre siden. Til sivilbefolkningen på Gazastripen har UD bevilget nærmere 700 millioner kroner. Min anmodninger således kun ca. 1% av dette.
Jeg bemerker i den anledning at Finland har gitt en lignende støtte som den jeg har anmodet om, men via Israels Røde Kors, Magen Adom. Den tyske regjering har også bevilget støtte til gjenoppbygging av en eller flere ødelagte kibbutzer.»
Først 5. februar kom det et svar fra Utenriksdepartementet:
«Utenriksdepartementet mottar et høyt antall henvendelser om situasjonen i Midtøsten, og hvordan Norge forholder seg til denne. Vi har dessverre ikke kapasitet til å svare ut alle henvendelsene fortløpende.
Departementet har merket seg forslaget om støtte til ofrene for Hamas terroraksjon i Israel 7 oktober 2023.
Vi er også kjent med at andre land har gitt direkte bidrag for gjenoppbygging i Israel.
Fellesaksjonens forslag om å støtte Israel med 7 millioner kroner vil kreve politisk behandling. Departementet takker for forslaget som vil bli drøftet internt før eventuell videre behandling på politisk nivå.»
Etter minst en purring til, mer enn 5 måneder etter den første henvendelsen, kom svaret fra politisk nivå 20. mars:
«Norge har et langvarig og nært forhold til Israel. Det strekker seg tilbake til årene da staten Israel ble dannet. Norge har i klare ordelag fordømt Hamas terrorangrep 7 oktober. VI har gjentatte ganger krevet frigivelse av uskyldige gisler som sitter i fangenskap. Utenriksministeren møtte nylig representanter for Det mosaiske trossamfunn og The World Jewish Congress og gjorde det da klart at regjeringen tar sterk avstand fra anti-semittisme. – Slike fiendtlige holdninger hører ikke hjemme i vårt Norge, slo Barth Eide da fast.
Når det gjelder søknaden om støtte har Utenriksdepartementet dessverre ikke midler tilgjengelig for et slikt prosjekt. Det er i utgangspunktet et krav at støtte over bistandsbudsjettet skal kunne rapporteres som offisiell utviklingsbistand (ODA) til OECD. Som det framgår på Norads sider: «for at et prosjekt skal regnes som ODA (Offical development assistance) må det ha som formål å fremme økonomisk utvikling eller velferd i et utviklingsland». Israel står ikke på listen over land som kan motta ODA.»
Regjeringen har som regel ikke problemer med å finne muligheter til å gi bort penger, men det ser ut til å være vanskelig når det gjelder den israelske sivilbefolkningen.
