Rasmus Sandvoll Weschke, våpenpolitisk rådgiver i Norsk Folkehjelp, advarer mot «autonome drapsroboter» i Forsvarets Forum. Selv om han innrømmer at «små sprengladninger i personsøkere er langt unna å bli definert som autonome våpen», bruker han muligheten til å kritisere det målrettede angrepet som drepte titalls og skadet tusenvis av Hizbollah-medlemmer 17. september.
«De fleste er enige om at lovligheten i beste fall er tvilsom,» skriver rådgiveren om personsøker-eksplosjonene. Han mener det er negativt at «mennesker blir militære mål basert på en antakelse som kan være feil, maktutøvelsen skjer over stor avstand, og med begrenset kontroll over omgivelsene, uten risiko for egne soldater og med uklar avsender».
Her er det mye feil. Personsøker-eksplosjonene var helt i henhold til krigens lover.
1. Personsøkere kjøpt inn av en EU-listet terrororganisasjon, til bruk for militære formål, er lovlige militære mål etter artikkel 52 i tilleggsprotokollen til første Geneve-konvensjon. At sivile også bruker mobiltelefoner betyr ikke at man ikke kan ramme en terrororganisasjons telefonsentral.
2. Artikkel 7 i tilleggsprotokoll 2 forbyr å plassere eksplosiver i noen sivile objekter, som for eksempel religiøse objekter eller barneleker. Personsøkerne og walkie-talkiene som eksploderte i Libanon er ikke i noen av disse kategoriene. Formålet med artikkelen er å hindre produksjon av minelagte produkter som blir spredt rundt og som er attraktive for sivile, spesielt barn. Forbudet gjelder ikke kommunikasjonsutstyr som er kjøpt inn av terrorister til terrorister, og som var tilpasset til å detonere når de hadde blitt militært utstyr.
3. Israel har ikke offisielt tatt på seg ansvaret for eksplosjonene i Hizbollahs kommunikasjonsutstyr, men det er alminnelig antatt at det var Mossad som stod bak. Krigens lover gjør det lovlig for Israel å svekke Hizbollah med å drepe noen titalls og skade tusenvis av deres medlemmer. «Prinsippet om militær nødvendighet gir militære styrker tillatelse til å bruke den makt som er nødvendig for å oppnå militære målsettinger, typisk å svekke motparten militært,» skriver Store Norske Leksikon.
4. Personsøker-eksplosjonene oppfylte også distinksjonsprinsippet, kravet om til enhver å skille mellom militære mål på den ene siden og sivile personer og gjenstander på den andre siden. Dessverre ble også noen ytterst få sivile drept og skadet i eksplosjonene, det er tragisk, men angrepet var likevel klart innenfor proporsjonalitetsprinsippet fordi eksplosjonene ga så stor konkret og direkte militær gevinst. Hizbollah har angrepet Israel uten stopp i nesten ett helt år, og Israel har full rett etter artikkel 51 i FN-charteret til å foreta militære forsvarsoperasjoner.
Dersom Israel står bak personsøker-eksplosjonene, er det kanskje det beste og reneste eksemplet på lovlig sabotasje i militærhistorien, skriver John Spencer, Mark Goldfeder og Arsen Ostrovsky i DailyWire.com. John Spencer er en av USAs fremste eksperter på urban krigføring. «De som protesterer på angrepet på Hizbollahs personsøkere ville ha grått over bomber plassert på Nazi-Tysklands jernbaner,» skriver folkerettseksperten Eugene Kontorvitch.
Norsk Folkehjelp har vært stille mens Hizbollah har angrepet den israelske sivilbefolkningen med tusenvis av raketter det siste året. Mer enn 60.000 israelere er drevet på flukt, flere titalls sivile og barn er drept, og en rekke lokalsamfunn og boliger ødelagt. Det er sikkert bra å bekymre seg for framtidens farer ved autonome våpen, men det ville også være bra å gjenkjenne og fordømme krigsforbrytelser som blir begått mot israelerne.
