På vegne av Finansdepartementet har Skatteetaten sendt et kontrollbrev hvor de truer med å frata Israel-organisasjoner rett til skattefradrag for gaver, og nekter dem innsyn i saken.
– Brevet fremstår som juridisk forfølgelse av regjeringens kritikere i Midtøsten-politikken, men også mot Israel-organisasjoner som støtter humanitært arbeide i Israel og den jødiske staten, sier advokat Jan Benjamin Rødner. Organisasjonene som har mottatt brevet er Den norske Israelsmisjon, Hjelp Jødene Hjem (HJH), Hjerte for Israel, Internasjonale kristne ambassade Jerusalem (IKAJ), Jødisk Nasjonalfond, Med Israel for fred (MIFF) og Ordet og Israel.
I forrige uke sendte stortingsrepresentant Ingjerd Schou (H) skriftlig spørsmål til finansministeren om saken: Mener finansministeren at anerkjennelsen av Palestina som stat utløser behov for ettersyn med at norske sivilsamfunnsorganisasjoner opererer i henhold til FNs sikkerhetsråds resolusjon 465 av 1980, og hva er det i så fall med anerkjennelsen som stiller overholdelse av Sikkerhetsrådets resolusjon i et nytt lys?
Her er svaret fra finansministeren i sin helhet:
Skatteloven § 6-50 om rett til fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner inneholder en bestemmelse i fjerde ledd om at organisasjoner som aktivt støtter eller medvirker til handlinger i strid med vedtak fra FNs sikkerhetsråd, kan utelukkes fra gavefradragsordningen. Myndigheten til å utelukke enkeltorganisasjoner er gitt til Finansdepartementet.
Finansdepartementet har i ulike sammenhenger plikt til å påse at departementets etater følger norske folkerettslige forpliktelser. Det mest påtakelige de senere år har vært gjennomføringen av sanksjonsregelverket mot Russland. Når det gjelder gavefradragsordningen etter skatteloven § 6-50 spesielt, har Finansdepartementet en lovpålagt og løpende plikt til å påse at det ikke er organisasjoner i gavefradragsordningen som støtter eller medvirker til handlinger i strid med vedtak fra FNs sikkerhetsråd. Finansdepartementets oppdrag til Skattedirektoratet 24. oktober 2024 om å gjennomgå listen over godkjente organisasjoner for gavefradrag må ses i lys av dette. Skattedirektoratet har initiert en gjennomgang ved å be om informasjon fra enkelte organisasjoner.
Finansministeren unnlater å svare på hva Norges anerkjennelse av Palestina i mai 2024 har med saken å gjøre. Det er grunn til å spørre om Finansdepartementet har sendt kontrollbrev til mange ulike typer organisasjoner, eller om dette utelukkende er politisk trakassering av Israel-relaterte organisasjoner.
19. november mottok organisasjonene et brev fra Skatteetaten hvor de blir bedt om å sende inn mange dokumenter, blant annet taushetsbelagte styreprotokoller. Som bakgrunn for kontrollen oppgir skatteetaten at Norge anerkjente Palestina i mai.
– Det er intet ved anerkjennelsen av Palestina som forandrer arbeidet til disse organisasjonene, som har vært godkjent i skattefradragsordningen gjennom mange år, sier Rødner. Myndighetene viser til en FN-resolusjon fra 1980. Israel-organisasjonene påpeker at denne resolusjonen er vedtatt etter kapittel 6 i FN-pakten, og derfor ikke er bindende for Norge og ikke danner folkerett. I dag har alle organisasjonene sendt inn en klage på pålegget om å gi opplysninger.
– Vi frykter at initiativet fra Finansdepartementet er diskriminerende, at kun organisasjoner med en relasjon til Israel er valgt ut for kontroll. I Norge er det en lang rekke organisasjoner som gir bistand til områder kontrollert av terrororganisasjoner. Blir også disse kontrollert? Blir andre organisasjoner kontrollert på bakgrunn av flere tiår gamle FN-resolusjoner? spør Rødner.
Israel-organisasjonene har i utgangspunktet ikke problemer med å sende inn opplysningene som myndighetene ber om. Det meste av årsrapporter og regnskap er allerede offentlig. Men for noen er det problematisk å sende inn styreprotokoller som inneholder sensitive opplysninger og forretningshemmeligheter. Dette gjelder særlig i en situasjon hvor det er en økt terrortrussel mot Israel-relaterte mål.
Skatteetaten skriver at de har fått i oppgave å innhente opplysningene fra Israel-organisasjonene på vegne av Finansdepartementet. Men de nekter å gi innsyn i oppdragsbrevet fra departementet. Skatteetaten skriver i avslagsbrevet: «E-post fra Finansdepartementet til Skatteetaten inneholder oppdrag og instrukser fra Finansdepartementet til Skatteetaten som er av en slik karakter at offentliggjøring vil kunne motvirke formålet med oppdraget. Skattekontoret vurderer at offentliggjøring av innholdet i dette dokumentet vil kunne skade gjennomføringen av de pålagte oppgavene og dermed ikke være i offentlighetens interesse.»
– Her ligger det en konspiratorisk mistenkeliggjøring som vi ser på som alvorlig. Og det er i strid med skatteetatens uttrykte ønske om åpenhet. Vi klager derfor på pålegget om å sende inn opplysningene og ber om at det blir omgjort, sier Rødner.
MIFF gir ingen økonomisk støtte til prosjekter i Israel, men bruker alle midler til informasjonsarbeid i Norden.
