– Vi ser et dystert bilde av måten Israels regjeringer så langt har behandlet Israels grunnleggende sosio-økonomiske problemer, står det i rapporten.
Taub-senteret hevder at Israel havner stadig lenger bak Vesten på en rekke områder, selv om teknologisektoren går så det griner. For eksempel er Israels bruttonasjonalprodukt lavere enn Hellas sitt, som for øyeblikket sliter med dype underskudd på statsbudsjettet. Den nærmest vedtatte sannheten i israelsk politikk om at landet har langt lavere statsgjeld enn resten av OECD, blir også kraftig imøtegått. For Israel betaler ofte langt høyere renter på sine lån og bruker i realiteten dobbelt så mye penger over statsbudsjettet på å tilbakebetale disse, enn for eksempel Tyskland eller USA.
«Eksistensielt» problem
Dessuten har lønningene i de tettest befolkede områdene i Israel sunket betraktelig de siste ti årene og stadig færre israelere har råd til å kjøpe seg leilighet. De økonomiske bidragene studentene får fra foreldrene har også nådd nye høyder.
– De sosiale protestene forrige sommer representerer kun toppen av isfjellet når det gjelder utfordringene Israel står overfor innen arbeidsliv, produktivitet, utdanning og sosiale forskjeller. Uten en endring i de nasjonale prioriteringene vil Israel fortsette langs en retning som ikke er mulig å opprettholde på lang sikt, hevder lederen for senteret, Dan Ben-David, som beskriver problemene som «eksistensielle».
Israel er i tillegg et av landene i Vesten som bruker minst offentlige penger på sosialpolitikk, inkludert eldreomsorgen.
Villedende OECD-tall
OEDC har konkludert i flere rapporter med at den israelske økonomien gjorde det imponerende mye bedre enn resten av Vesten under finanskrisen. Men disse tallene er «villedende», mener Taub-senteret. For veksten skyldes at økonomien har hentet seg inn igjen etter mange år med palestinsk intifada ved innledningen av 2000-tallet.
– Den nåværende makroøkonomiske situasjonen i Israel kan oppfattes som heller lys. Hovedproblemet er imidlertid ikke hvordan landet klarer seg opp mot land som for øyeblikket opplever økonomisk stagnasjon, men heller Israels problematiske langtidsutsikter. Disse utsiktene viser lavere økonomisk vekst enn de ledende i-landene på lang sikt, sier Ben-David.
– Dette får åpenbare implikasjoner: Selv om økonomien har vokst i absolutte termer i løpet av de siste tiårene, blir Israels levestandard liggende stadig lenger og lenger etter levestandarden i de ledende vestlige nasjonene, forklarer han.
Høy ledighet
Et annet problem er arbeidsledigheten, der Israel på tross av gode tall fra et nasjonalt perspektiv, fortsatt ligger etter. I aldersgruppen 35 til 54 har 83 prosent fast jobb i Israel, mens tallene for G7-landene under den verste finanskrisen var 87 prosent. Hovedårsaken er lav deltakelse i arbeidslivet blant de ultra-ortodokse. Det er imidlertid pekt ut som et av den sittende regjeringens største satsingsområder å gjøre noe med nettopp dette.
Dårlige resultater i religiøse skoler
Innenfor skole viser det seg at på tross av at israelske elever har flere timer enn andre elever i OECD, er resultatene dårligere. Blant annet går færre israelske barn i barnehager. Men dette vil snart endre seg, etter som barnehage for tre- og fireåringer vil bli gratis fra årsskiftet.
Antallet elever i religiøse muslimske og ultra-ortodokse skoler øker også kraftig, henholdsvis 11 og 57 prosent på ti år. Men resultatene som elevene oppnår i kjernefagene ved disse skolene er lavere enn det en finner i den tredje verden, fastslår rapporten, som er skeptisk til hvordan disse barna vil greie seg i en moderne økonomi.
– Superøkonomi sikrer superhær
Men situasjonen er ikke helt bekmørk. Situasjonen er den at Israel er et av de landene i verden med mest imponerende akademiske resultatene å vise til. De er en «akademisk supermakt», sier Ben-David. Problemet er at denne vellykkede satsingen også må prege det israelske skolesystemet allerede fra barnetrinnet av, mener han. Den dårlige utdanningen er ifølge ham også en av hovedårsakene til at Israels BNP ikke er bedre.
– Uten en økonomi i verdensklasse og kompetanse i verdensklasse, vil Israel finne det vanskelig å få råd til å trene en verdensklassehær. Og uten en hær i verdensklasse, hvordan har vi da egentlig tenkt å eksistere i dette nabolaget? spør Taub-lederen seg.
Kilder: Times of Israel og Jerusalem Post.
