Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

– Sjansen er lik null for at forhandlingene med Iran vil lykkes

Gary Samore har vært tilknyttet Det hvite hus i en årrekke som ekspert på masseødeleggelsesvåpen. Foto: CSIS/Flickr.
Gary Samore har vært tilknyttet Det hvite hus i en årrekke som ekspert på masseødeleggelsesvåpen. Foto: CSIS/Flickr.
Det mener Gary Samore, Obama-administrasjonens nylig avgåtte øverste ekspert på både masseødeleggelsesvåpen generelt og Irans atomprogram spesielt.

Inntil nylig var Gary Samore den øverste eksperten i Det hvite hus på problematikken rundt masseødeleggelsesvåpen, og hans stemme har blitt lyttet til på toppnivå i mange år når det gjelder vurderingene av atomtrusselen fra Iran. Nå er han forskningsdirektør for Belfer Centre ved John F. Kennedy School of Government på Harvard-universitetet.

Samore er tydelig på at de diplomatiske forhandlingene som ble påbegynt tirsdag i Wien mellom Iran og P5+1-landene sammen med EU, etter all sannsynlighet ikke vil kunne stanse regimets atomprogram, og at muligheten er lik null for at forhandlingene resulterer i en situasjon der Iran for godt settes ut av stand til å kunne skaffe seg atomvåpen. Dette forklarer han i et intervju på nettsidene til den amerikanske nyhetskanalen Bloomberg.

 

En 30 år gammel trussel

Han påpeker at trusselen fra Iran ikke er ny, og at både de internasjonale sanksjonene mot landet, militære trusler mot landet, og tidligere runder med diplomatiske forhandlinger, til sammen har lyktes i å forsinke utviklingen av det atomprogrammet regimet ønsker seg.

– Dette er et 30 år gammelt problem. Jeg begynte å jobbe med dette problemet i Reagan-administrasjonen i 1984. Jeg tror vi har vært effektive i å forsinke problemet, sier han.

– Jeg er absolutt overbevist om at de ville ha hatt bomben innen nå, dersom vi ikke hadde eksponert dem og truet dem gjennom det siste tiåret, forteller den militære eksperten.

Han har aldri hatt tro på at USA verken alene eller i allianse med andre makter ville kunne utrette annet enn en utsettelse av Irans atomprogram med de nevnte midlene. Det er også dette han mener må være det største målet man kan regne med å oppnå i de pågående forhandlingene i Wien. De vestlige landene har rett og slett ikke gitt Iran tilstrekkelig gode grunner til at de skulle oppgi hele drømmen om å bli en atommakt, slik han ser det. Forhandlingene vil derfor kunne dra ut i både to og tre år, og faremomentet er at Iran i mellomtiden kan komme til å vurdere at de er sterke nok til å kunne klare seg på egen hånd, og velge å avstå fra å oppnå internasjonal velvilje – eller at de underveis i hemmelighet oppretter skjulte anrikningsanlegg for våpenproduksjon. Dermed er dagens situasjon først og fremst en ”våpenhvile for våpenhvilens skyld”, og ikke et avsluttende kapittel for den iranske atomtrusselen.

 

– Målet er atomvåpen

Han mener det overhodet ikke er grunn til å være i noen tvil om det iranske regimets hensikter med atomprogrammet, selv om deres offisielle standpunkt hele tiden har vært at de har fredelige hensikter og bare ønsker seg energiproduksjon med atomkraft.

– Vi vet alle at Irans atomprogram ikke er annet enn en forkledning av deres innsats for oppnå atomvåpenkapasitet, slår han fast.

For å stoppe den reelle atomvåpentrusselen i størst mulig grad, mener han forhandlingene bør ta sikte på å få Iran til å nedgradere atomanleggene sine i så stor grad at det ikke vil være innen rekkevidde for dem å gjennomføre produksjon av en atombombe på mindre enn ett år. Myndighetene må også tillate tilstrekkelig stor grad av overvåking av anleggene, slik at utviklingen av atomprogrammet blir vanskeligst mulig å holde skjult for omverdenen.

– Vi må gi dem et lite fikenblad, et kosmetisk program, sier Samore.

Atomkraft krever så mye mindre kapasitet enn våpenproduksjon at store deler av dagens fasiliteter vil kunne destrueres eller omarbeides, uten at deres påståtte hensikt med atomprogrammet vil saboteres.

– Sannheten er at de ikke trenger sentrifuger, og de trenger ingen tungtvannsreaktor. Alt dette er bare en del av arbeidet med å utvikle atomvåpen, sier han.

 

– Milevis unna målet

Forhandlerne må derfor, etter Samores oppfatning, kreve at Iran drastisk reduserer antallet sentrifuger i anleggene sine, enten ved å destruere dem eller ved å lagre dem på overvåkede områder. De må også kvitte seg med store deler av sitt lager på syv til åtte tonn med lavanriket uran. De må legge ned anlegget Qom, og tungtvannsreaktoren i Arak må omgjøres til en reaktor som bruker vanlig vann, og dermed produserer betydelig mindre plutonium, eller legges ned.

På spørsmål om han tror det er realistisk at dette kommer til å skje, svarer han slik:

– Slik jeg leser den iranske innstillingen, avviser de alt dette. [President Hassan] Rouhani sier at de ikke vil destruere en eneste ting. Han sier han må ha store nok anrikningsfasiliteter til å forsørge atomplantasjen Bushehr, noe som innebærer titusener av sentrifugemaskiner, 50 eller 60 000 av den nåværende typen, for å forsørge drivstoff til ett år. Og de sier de trenger tungtvannsreaktoren for å produsere isotoper. Så jeg tror vi er milevis unna, sier han.

 

Størst fare for hemmeligholdt produksjon

Samore mener den største faren ligger i at verdenssamfunnet de neste par årene letter sanksjonene så mye at Iran lykkes med å etablere en mer uavhengig økonomi, og at man samtidig overvåker aktivitetene i atomprogrammet for lite til å oppdage hva som eventuelt måtte skje i det skjulte. Han tror sannsynligheten er liten for at Iran starter åpenlys storstilt produksjon av atombomber, men at de heller vil forsøke å bygge opp hemmelige atomplantasjer og anrikningsfasiliteter, og produsere et antall bomber, slik at de har et våpenlager klart allerede idet de gjør sin første eventuelle prøvesprengning.

– De har allerede forsøkt å gjøre dette to ganger, på de tidligere hemmelige anleggene Natanz og Qom. Begge gangene avslørte vi dem, sier han.

Dersom Iran åpenlyst skulle starte produksjon av høyanriket uran, ville han se på det som en krigserklæring som ville legitimere amerikansk militær konfrontasjon.

Selv om han ikke ser på de pågående forhandlingene som noen langsiktig løsning, er han likevel positiv til initiativet. Han mener forhandlingene ikke minst vil styrke oppfatningen av USA som en partner for fred dersom det blir tydelig for alle at det er Iran som er problemet, og han mener et eventuelt skipbrudd i forhandlingene vil legitimere hardere sanksjoner mot Iran i etterkant.


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart