Det siste halve året har det vært kjent at Fayyad går inn for å erklære opprettelse av en palestinsk stat uten en fredsavtale med Israel. Fayyad gjentok dette så sent som i april.
Søndag 2. mai gjorde statsministeren fullt tilbaketog. Han hevdet at toårsplanen for palestinsk statsbygging aldri hadde inneholdt noen tanke om en erklæring av statsdannelse, bare utvikling av statsinstitusjoner.
Presset av Fatah
Fayyads kursendring avslører at Fatah-leder Mahmoud Abbas fortsatt har det siste ordet i de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden. Ifølge journalist Avi Issacharoff i Ha’aretz, har Abbas og alle hans nære medarbeidere avvist ensidig erklæring av statsdannelse.
Fayyad møter også annen motbør fra Fatah-bevegelsen. Veteranlederne i Fatah føler Fayyad har kommet for mye i rampelyset, og setter ikke pris på at statsministeren kan disponere milliarder av kroner i internasjonal bistand uten at de selv får et ord med i laget. Fatah frykter at Fayyads popularitet skal bli større enn deres egen, og at han skal vinne over en Fatah-kandidat i et framtidig presidentvalg, skriver Issacharoff.
I forrige uke krevde et enstemmig revolusjonsråd i Fatah at Abbas gir Fayyad sparken som finansminister. Fayyads tilbaketog blir derfor tolket som et forsøk på å blidgjøre Fatah-lederne.
Arafat-kopi
Det er ikke første gang en palestinsk leder har truet med å erklære opprettelse av en palestinsk stat. Yasser Arafat gjorde det samme på 1990-tallet. Verden ventet i spenning på 4. mai 1999, da Arafat hadde varslet sin erklæring.
Hvorfor erklærte aldri Arafat noen palestinsk stat? Var det fordi han respekterte tidligere inngåtte avtaler? Var det fordi han fryktet hva Israel skulle komme til å gjøre? I dag tror mange israelere det var fordi Arafat ikke ønsket noen palestinsk stat ved siden av en jødisk stat, han ønsket hele Palestina som en arabisk stat.
– Palestinerne tror at de vil oppnå dette til slutt, derfor er det de haler ut tiden, skrev Yisrael Harel i et leserbrev i Jerusalem Post 23. mars. Dette er kanskje ennå hovedårsaken til Fatahs avvisning.
– Fatah har aldri anerkjent Israels rett til å eksistere, fastslo Fatah-toppen Mohammed Dahlan i mars 2009.
Israels motsvar
Harel, som tilhører israelsk høyreside og bosetterbevegelsen, spådde allerede i mars at Fayyads planer ville falle døde til jorden. Trusselen om ensidig erklæring av stat betegnet han som en «lekepistol».
Dersom PA-regjeringen skulle erklære en stat uten avtale med Israel, ville den bare hatt effektiv kontroll over A- og B-områdene på Vestbredden. På Gaza-stripen vil Hamas-regimet kunne erklære sin egen stat med minst like stor legitimitet.
Israel kunne gitt sitt eget svar på en ensidig erklæring. Regjeringen kan trekke seg fra «veikartet», trappe opp veksten i bosetninger og starte forberedelser på å annektere C-områdene.
Harels poeng er at Fatah og de palestinske selvstyremyndighetene vil kunne sitte igjen med mye mindre dersom de velger en opprettelse av en stat uten forhandlinger og avtale med Israel. Ingenting tyder på at Fatah vil velge en slik kurs frivillig.