Beit Ummar er en større palestinsk landsby med over 15.000 innbyggere som ligger elleve kilometer nordvest for Hebron. Hovedveien mellom Jerusalem og Beersheba (riksvei 60) går like forbi byen.
Mandag morgen sendte det israelske nyhetsbyrået Tazpit ut to bilder av et nazi-flagg som vaiet over byen. En moské er synlig på bildet i bakgrunnen av flagget.
Tirsdag morgen opplyser Tazpit til Miff.no at flagget ble tatt ned sent mandag ettermiddag. Det ble fjernet av israelske soldater i samarbeid med det israelske elektrisitetsselskap. Flagget var hengt opp på strømledninger, noe som gjorde det mer komplisert å få det fjernet.
Beit Ummar ligger i Område B (hvor palestinerne har selvstyre og Israel har ansvar for sikkerhet) og dels i Område C (hvor Israel har full kontroll). Flagget hang i Område B, opplyser Tazpit.
Det er flere jødiske bosetninger i området, i den såkalte Gush Etion-blokken. Det er uklart hvem som stod bak at nazi-flagget ble hengt opp.
Halvmåne og hakekors
Før og under andre verdenskrig var det en nær allianse mellom nazister i Tyskland og fremstående arabere i Midtøsten, ikke minst i det daværende britiske mandatområdet Palestina. Til høsten skal MIFF utgi en bok, Hakekors og halvmåne, hvor deres ideologiske og praktiske samarbeid blir avdekket. Boken er skrevet av de to tyske akademikerne Martin Cüppers og Klaus-Michael Mallmann.
I boken kommer det fram at arabere i mandatområdet brukte hakekorset «som en krigserklæring mot jøder og briter» i opprøret fra 1936. Her følger et lengre utdrag fra bokens kapittel 2, «Sympati for Det tredje rike i Midtøsten».
På Muhammeds bursdag i mai 1937 ble tyske og italienske flagg samt bilder av Hitler og Mussolini, vist frem både i Palestina og mange andre steder i den arabiske verden. «Men det som er utslagsgivende for sympatien araberne nå viser Tyskland, er beundringen for føreren vår», rapporterte dr. Doehle, Wolffs etterfølger som generalkonsul i Jerusalem, samme år. «Nettopp de urolige tidene ga meg ofte anledning til å se hvor stor utbredelse denne sympatien har. Dersom man ga seg til kjenne som tysker overfor en truende arabisk folkemengde, var dette et fribrev som gjorde at man kunne passere uhindret. Men dersom man legitimerte seg med den tyske hilsenen «Heil Hitler», slo stemningen blant araberne vanligvis om til begeistring og man ble møtt med jubelrop mens araberne ivrig gjengjeldte den tyske hilsenen. Begeistringen for føreren vår og det nye Tyskland er sannsynligvis så utbredt fordi de palestinske araberne lengter etter en arabisk ‘fører’ i kampen for tilværelsen og føler at de danner en front sammen med tyskerne i kampen mot jødene.»
Hvis man kjørte gjennom et arabisk område med hakekorsflagg, hadde man ikke noe å frykte og høstet stormende jubel. Fra 1937 til 1939 var Werner von Hentig leder av det tyske utenriksdepartementets kontor Pol VII med ansvar for Midtøsten. Han kunne «uten fare besøke hele landet under beskyttelse av det tyske flagget». Nesten alle de ca. 2500 Palestina-tyskerne var tilknyttet det pietistiske Tempelselskapet. Selskapet hadde grunnlagt syv lukkede bosetninger siden 1868 og viste en sterk tilknytning til Hitler-Tyskland. Palestina-tyskerne brukte hakekorstegn og -vimpler fordi det var dette «opprørerne uttrykkelig hadde krevd som kjennetegn på tyskere». Dermed kunne de «kjøre rundt omkring i landet uten å bli antastet». Mens det ellers var fem prosent av alle ikke-jødiske tyske statsborgere som tilhørte NSDAP, var andelen i Palestina på 17 prosent. Franz Schattenfroh skildret forholdet mellom arabere og tyske kolonister som «fremragende»: «Dersom en tysker for eksempel må ta en jødisk buss fordi det på enkelte strekninger ikke finnes andre transportmidler, og denne bussen blir stoppet av arabere, kan tyskeren gå hvor han vil såfremt han kan legitimere seg. De andre blir skutt.» Dersom ikke-tyske europeere havnet i samme situasjon, kunne også de bli reddet av den arabiske begeistringen for Det tredje rike: «I sin ytterste nød skrek den unge svensken: ‘Jeg er tysker! Heil Hitler!’» rapporterte den tyske Palestina-reisende Iwo Jorda. «Det virket. Lederen av banden trådte tilbake, løftet hånden til hilsen, unnskyldte seg og førte ham til mukhtaren [landsbylederen] der han ble forbundet og fikk pleie.» Selv om Palestina-tyskerne offisielt var forpliktet til å være nøytrale, visste til og med jødekontoret i SD (sikkerhetstjenesten) i Berlin i 1937 at «man ofte har kunnet merke en anti-jødisk innflytelse fra medlemmer av NSDAPs utenlandsorganisasjon på arabiske kretser […] de siste årene.»
De siterte avsnittene har en rekke fotnoter som vil bli tilgjengelig når boken kommer for salg til høsten.
