I lederartikkelen skriver Jerusalem Post at statsminister Benjamin Netanyahu nå utforsker alle tenkelige alternativer til framtidig politikk i konflikten med palestinerne. Da statsministeren nylig besøkte Japan, sa han til dagsavisen Mainichi Shimbun at han ikke vil at ”status quo” skal fortsette, og at han ”er i gang med konsultasjoner med egne koalisjonspartnere og andre, for å se om vi har alternativer”.
– Jeg mener at status quo ikke er noen god idé, fordi jeg ikke ønsker en tonasjonal stat, sa Netanyahu i Japan. Han vil ikke ha en stat som omfatter hele området mellom Middelhavet og Jordan-elven, hvor jøder kan risikere å komme i mindretall.
Flere tar til orde for annektering
Når fredsforhandlingene om en tostatsløsning i denne omgang har strandet, og dagens situasjon ikke anses som noen god løsning, har økonomi- og handelsminister Naftali Bennett fra Bayit Yehudi har blåst støvet av sin plan som han også lanserte under valgkampen. Bennett vil annektere, først bosetningsblokkene, og etter hvert hele område C av Vestbredden – områdene som har vært under israelsk administrasjon siden 1993 i henhold til Oslo-avtalen, og som utgjør 60 prosent av landområdet. Bennett kaller denne planen ”stabilitetsinitiativet”.
Jerusalem Post skriver i en lederartikkel at Bennett etter hvert har fått støtte fra en rekke sentrale Likud-politikere for sitt forslag. I lederartikkelen forklarer avisens redaktører imidlertid hvorfor de mener annektering ville være en løsning med betydelig flere ulemper enn fordeler.
– Ville bli sett på som brudd på internasjonal lov
”For det første ville annektering innebære at Israel avviser det palestinske folkets rett til selvbestemmelse, noe hele verden aksepterer, inkludert USA, vår nærmeste allierte. En slik direkte, uprovosert avvisning av palestinernes aspirasjoner ville få Israel til å fremstå som skurken i den israelsk-palestinske konflikten. Israel ville få fint lite igjen for en slik drastisk endring av landets internasjonale status”, skriver Jerusalem Post.
Avisen medgir at annektering ville sette en stopper for tiden med uavklart juridisk status for Judea og Samaria, og gjøre det mulig å praktisere det samme israelske lovverket på begge sider av den grønne linje (1967-linjene). Likevel mener de at annektering ville skape en hel rekke nye juridiske problemstillinger:
”Enten det er rett eller galt, ville annektering bli mottatt som et høylydt brudd på internasjonal lov, uansett hvor mye vi forsøker å overbevise verden om at de omstridte områdene aldri har tilhørt verken Jordan eller palestinerne, og derfor ikke kan være ”okkuperte”.”
– Vil få ansvar for en mengde palestinere
”For det andre ville annektering av område C forverre den uholdbare situasjonen for palestinere som bor i isolerte enklaver som ofte er adskilt fra hverandre på grunn av sikkerhetsbarrierer,” fortsetter lederen.
”Palestinerne har allerede utfordringer med overbefolkning. Mange byer har ekspandert illegalt inn i område C for å kompensere for naturlig vekst. Selv om Bennett hevder det bare bor 70.000 palestinere i område C, er palestinernes egne estimater dobbelt så høye. Alle disse menneskene ville blitt Israels ansvar,” påpeker redaktørene.
”Humanitære prosjekter som utbygging av kloakkrenseanlegg og veinett til den nye palestinske byen Rawabi, gjør det nødvendig for palestinerne å bruke landområder innenfor område C,” fortsetter de.
– Ville bety enstatsløsning
”For det tredje ville annektering av område C til slutt lede frem til en enstatsløsning, selv om motivasjonen er å tilegne seg et størst mulig landområde med færrest mulig palestinere. En enstatsløsning vil etter hvert gjøre det uunngåelig for Israel å annektere hele Vestbredden,” poengterer Jerusalem Post, og argumenterer med at dette ville komme til å utgjøre både en økonomisk, praktisk og demografisk trussel mot Israel, fordi Israel sannsynligvis ville komme til å måtte ta ansvar for samtlige av palestinerne:
”Amerikanerne, europeerne og andre ville sannsynligvis avslutte finansieringen av helse, utdanning, sanitetsanlegg og sikkerhetsarbeidet som de palestinske selvstyremyndighetene driver,” skriver avisen.
”Dette ville helt klart representere en demografisk trussel, uansett hvor lave estimater man angir for den palestinske befolkningsveksten.”
– Sats på bedre levekår for palestinerne
Avisen konkluderer med at annektering av område C både er en dårlig idé og mangler politisk støtte. Ett aspekt ved Bennetts handlingsplan stiller de seg imidlertid støttende til, og oppfordrer til at man gjennomfører snarest mulig:
”Det er nødvendig å ta skritt for å forbedre palestinernes hverdagsliv, uavhengig av en fredsavtale. Palestinske forretningsfolk bør få bedre adgang til Israels havnebyer, flyplasser og hovedstad Jerusalem. Det å krysse grensen til Jordan og tilbake kan gjøres enklere. Bevegelsesmulighetene på Vestbredden kan forenkles ved å bygge motorveier mellom de palestinske byene. Vi kan til og med vurdere å tillate palestinerne byggeprosjekter til bolig- og forretningsformål i Jordandalen.”
Jerusalem Posts leder mener at en slik satsing på å forbedre palestinernes levekår vil forbedre mulighetene for at en fremtidig fredsløsning vil lykkes – uansett hva denne løsningen vil vise seg å komme til å bestå i.
