Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre talte på Youngstorget 1. mai. Her er første del av det han sa om Midtøsten:
«Årets første 1.mai-aksjon går til Palestina. I år er det 50 år siden okkupasjonen av Vestbredden og Gaza. Det er 10 år siden blokaden mot Gazastripen ble iverksatt. Jeg hørte nå at det er tre timer elektrisitet tilgjengelig i Gaza i døgnet. De vet ikke når. Det er 30 år siden norsk Folkehjelp startet sitt arbeid i Palestina, og jeg vil takke Folkehjelpa for innsatsen de gjør. Og jeg oppfordrer alle til å gi til den aksjonen som pågår i dag, 1. mai.»
Støre fortalte aldri tilhørerne at mangelen på elektrisk strøm er et resultat av en bitter konflikt mellom Hamas-regimet på Gazastripen og de Fatah-kontrollerte palestinske selvstyremyndigheter (PA), som styrer på Vestbredden. Konflikten startet i 2007 da Hamas tok makten på Gazastripen fra PA i et blodig kupp.
PA har nylig bestemt at de vil slutte å betale for strømmen som blir levert fra Israel til den Hamas-kontrollerte Gaza-stripen og for dieselen som driver det eneste kraftverket i Gaza.
Det israelske selskapet Israel Electric Corporation har hittil levert 125 megawatt per dag til Gaza gjennom 10 kraftlinjer. Det utgjør 30 prosent av behovet for at Gazastripen skal kunne ha strøm 24 timer i døgnet.
Støre vet veldig godt, men han unnlater å fortelle det, at det daglig går hundrevis av lastebiler med varer fra Israel til Gaza-stripen. Det er ingen mangel på vanlige forbruksvarer i Gaza. I stedet for å fortelle hele sannheten kaller han det en «blokade». Det korrekte er at Israel og Egypt har en kontroll av vareleveransene for å hindre at våpen og krigsmateriell blir importert til terrorgruppene i Gaza. På COGATs nettside kan du se en daglig oppdatert oversikt over mengden varer og antall personer som krysser grensen mellom Israel og Gazastripen.
Hva så med Støres oppfordring om å gi penger til Norsk Folkehjelps arbeid for palestinerne? Er det et problem?
Ja, det er svært problematisk. Norsk Folkehjelp står faktisk i front når det gjelder demonisering av Israel og har en dobbeltmoral som forlenger og bevarer konflikten. I Norge jobber Norsk Folkehjelp for at flyktninger skal bli integrert, men i Midtøsten kjemper organisasjonen for at de palestinske 1948-flyktningenes barnebarn og oldebarn IKKE skal bli integrert der de og deres foreldre har bodd i snart 70 år. Norsk Folkehjelp krever nemlig at alle som kaller seg palestinske flyktninger skal få flytte inn i Israel. Resultatet av en slik politikk blir at verdens eneste jødiske stat blir borte.
Det hjelper lite at Norsk Folkehjelp bruker fine ord om fred og sikkerhet når de samler inn penger til aksjoner som faktisk vil føre til at staten Israel blir ødelagt.
Støre sa også:
«Det er krig, uro og kaos i Midtøsten, men midt oppe i dette må vi ikke glemme at israelere og palestinere fortjener å leve i fred med hverandre i sikkerhet for vold og terror. Derfor sier jeg klart og tydelig; Okkupasjonen må opphøre, muren må rives, palestinerne må få sin egen stat.»
Støres «tydelige» forslag til løsning kan heldigvis testes ved å se på hva som har skjedd tidligere, altså ut fra den historiske erfaringen.
Var det fred og sikkerhet før Israels lovlige okkupasjon (ifølge folkeretten) av Vestbredden startet etter en forsvarskrig i 1967? Nei, det var terror og vold fra 1948 til 1967, og også før den tid.
Var det mer eller mindre terror før «muren» – som Støre kaller den – ble påbegynt i 2002? Mer. Mye mer. Se denne oversikten over antallet palestinske selvmordsangrep i Israel fra 1989 til 2016. Dessuten er det korrekte ordet ikke «muren», men «sikkerhetsbarrieren» ettersom bare mellom 5 og 10 prosent vil være mur når den blir bygget ferdig. Resten – mellom 90 og 95 prosent – vil bestå av et gjerde.
Israels okkupasjon av Sør-Libanon og Gaza har opphørt. Ble det mer sikkerhet og mindre terror? Nei. Tvert imot. Resultatet av tilbaketrekkingen fra Sør-Libanon ble «Den andre Libanon-krigen» da den Iran-støttede terrorgruppen Hizbollah angrep Israel sommeren 2006, og resultatet av tilbaketrekkingen fra Gaza i 2005 ble et rakettregn fra Gazastripen mot sivile israelere i det sørlige Israel. Tre ganger i årene etter har Hamas-regimet og Israel utkjempet kriger eller større væpnede konflikter. De fant sted i desember 2008, november 2012 og juli 2014.
Israels kortvarige okkupasjon av Sinai opphørte for snart 40 år siden. Nå er terrorister i den såkalte Islamske stat (IS) aktive i Sinai, der de dreper egyptiske soldater og driver kristne på flukt. Av og til blir det skutt raketter fra Sinai og inn i Israel.
Palestinerne har fått tilbud om sin egen stat en rekke ganger helt tilbake til 1940-tallet. Har de tatt imot? Nei. Les om Israels tidligere statsminister Ehud Olmerts fredstilbud.
Dessuten er det et faktum at nesten alle palestinere styres av sine egne. «Okkupasjonen» er ikke problemet, mener den britisk-israelske historikeren Efraim Karsh. Han skriver at 99 prosent av den palestinske befolkningen på Vestbredden og Gaza lever under Hamas’ og PAs kontroll.
Støre bør begynne med å finne én palestinsk leder som aksepterer at Israel skal forbli det jødiske folkets nasjonale hjemland. Når han har funnet den personen, kan han fortelle oss det klart og tydelig.
I november 2016 etterlyste MIFF navn på palestinske politikere, samfunnsledere, journalister, partier etc. som offentlig har tatt til orde med anerkjennelse av Israel som et nasjonalt hjemland for det jødiske folk. Hittil har vi ikke fått ett eneste navn fra de som kaller seg palestinernes venner.
Inntil navnene kommer og den palestinske siden tydelig viser at de går inn for en ekte fred med to stater for to folk, vet israelere flest at en avslutning av den militære kontrollen og fjerning av sikkerhetsbarrieren bare vil gi mer terror, mer vold og ingen fred.
Geir Knutsen bidro til denne artikkelen.
