I Norge er det slett ikke uvanlig at noen ekstra kommune-, skole- eller helsemilliarder «plutselig» dukker opp i det reviderte statsbudsjettet de årene det er valg. Regjeringspartier bruker den muligheten til å «kjøpe» velgerne som ikke opposisjonen har: Politisk makt over den statlige pengesekken.
Det samme har skjedd i Israel, mener Ha’aretz-journalist Nehemia Shtrasler. Statsbudsjettet ligger an til å få et underskudd på statsbudsjettet som tilsvarer 4,2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Forskjellen mellom Norge og Israel er at en norsk regjering knapt ville maktet å få underskudd på statsbudsjettet om den hadde forsøkt. Mens myndighetene i Jerusalem bevisst har en plan om å styre budsjettet mot et mindre årlig underskudd på mellom 1-2 prosent. Et større underskudd ett år vil dermed føre til strammere budsjetter året etter.
Mild kritikk
Kritikken fra opposisjonen har vært forholdsvis begrenset til israelsk politikk å være, etter at nyheten kom. Lengst har kanskje Arbeiderpartiets Shelly Yachimovich gått, da hun hevdet at regjeringen fører landet ut i et «sosialt helvete og økonomisk kaos».
Den israelske «underskuddsplanen» er utviklet av statsminister Benjamin Netanyahus regjering, men har – som den norske handlingsregelen – bred støtte i nasjonalforsamlingen. Bruddet på regjeringens egen økonomipolitikk kunne derfor blitt et stort politisk problem for Likud/Israel Beiteinu i valgkampinnspurten, hadde det ikke vært for at opposisjonen selv har vist seg villige til å bruke mer penger gjennom sine stemmegivninger i Knesset i fjor, tror Shtrasler.
Kritiserer økonomiplan
– Det er åpenbart at Netanyahu-regjeringen må bli kritisert, men det avhenger av hvem som kritiserer. Opposisjonspartiene tør ikke ytre et fordømmende ord. De har støttet, oppfordret og applaudert hver gang regjeringen har økt utgiftene. Faktisk har de ønsket enda høyere lønninger, budsjetter og større bevilgninger. Hvordan kan de da klage over underskuddet? Det er derfor Shelly Yachimovichs ord om «et sosialt helvete og økonomisk kaos», er latterlige.
Samtidig retter Shtrasler like hard kritikk mot finansminister Yuval Steinitz, som hevder det er verdensøkonomien – ikke regjeringen – som har skyld i underskuddet. Journalisten mener Netanyahu og Steinitz allerede i 2009 førte Israel ut i uføre, da de innførte en ny finanspolitikk som gjør det mulig å bruke mer offentlige midler uten å øke skatteinntektene. Ved skattekutt økes forbruket og dermed også skatteinndragningen, heter det i denne teorien.
I Israel har ikke denne politikken holdt stand, hevder Shtrasler, som krever at landets ledere tør å forklare hva Israel står overfor av budsjettkutt og skatteøkninger i 2013.
