I Norge kan et parti bli representert hvis det får mange stemmer i ett eller flere enkeltfylker, selv om det har få velgere på landsbasis. På landsbasis må partiet ha minst 4 prosent av stemmene for å få utjevningsmandater. Derfor sier meningsmålingene noen ganger for eksempel at SV kommer under sperregrensen på 4 prosent, da vil partiet bare få et fylkesmandat fra Oslo.
I Israel er det ikke noe som svarer til våre fylkesmandater. Der er hele landet én valgkrets, og det eneste som teller er antall stemmer på landsbasis. For en del år siden var sperregrensen så lav som 1 %. Altså alle partier som oppnådde minst 1 % av stemmene, ble representert i Knesset. Det førte til at det ble en veldig uoversiktlig situasjon med et stort antall partier, og det ble vanskelig å få til en flertallsregjering i første omgang og å få flertall for mange typer saker innenfor regjeringen. Det var så mange motstridende særinteresser inne i bildet.
For noen år siden ble sperregrensen hevet til 2 %. Det ble en forbedring. Det var ikke lenger så mange småpartier, samtidig som også mindre grupper blir representert. Men ca. 7 % av stemmene ble ved forrige valg avgitt til partier som falt under sperregrensen.
I disse dager behandler Knesset et lovforslag som blant annet innebærer at sperregrensen blir hevet til 4 prosent. Professor Abraham Diskin ved Hebrew University i Jerusalem ble intervjuet på den engelske dagsrevyen fra IBA den 31. juli 2013. Han håper at forslaget ikke blir vedtatt. Han mener at det ikke bare vil ramme de små partiene som ikke blir representert, men også de store som skal danne regjering.
Diskin tar følgende eksempel på hva som kan skje: Et stort parti, eller en gruppe partier, har 59 plasser i Knesset, som har 120 plasser i alt. Dersom det bare er ett eller to partier til, blir det vanskelig å få støtte til å danne en regjering med en klar politikk. Dersom det er ti partier til, gir det mye større manøvreringsmuligheter for de store partiene.
En annen viktig side ved forhøyet sperregrense, er den arabiske representasjonen. Ved valget i januar 2013 fikk alle de tre arabiske partiene mindre enn 4 % av stemmene. Dersom de arabiske partiene skulle falle ut ved neste valg, vil mange – også i Israel – anse det som et demokratisk problem. Svaret på dette argumentet er at araberne må klare å samarbeide så de får færre partier å spre stemmene på. Men mange synes at det er en bismak ved det.
Alle lover må behandles tre ganger i Knesset før de er vedtatt. Ved første gangs behandling fikk endringen flertall. Men noen av medlemmer av Knesset var begynt å lure på om dette er så klokt. Det vil vise seg hva det endelige vedtaket blir, og hvilken virkning det i så fall får på israelsk politikk på lengre sikt.