Likevel har denne byen Israels høyeste gjennomsnittlige levealder: 81,1 år for kvinner og 77,4 år for menn. Dette er til tross for at en meget stor del av befolkningen røyker (men ikke på sabbaten, da kan de ikke tenne opp ild). Og, som Jonathan Rosenblum (selv ultra-ortodoks) skriver i Jerusalem Post: Selv et flyktig blikk på gatene i Bnei Brak viser at budskapet om å trene og spise fettfattig mat ikke har trengt gjennom hos de fleste innbyggerne.
Stadig flere forskningsresultater tyder på at nøkkelen til den høye levealderen i Bnei Brak kan ligge nettopp i folkets religiøsitet. Hele ¾ av de ca. 300 studiene som er foretatt om forholdet mellom religiøs tro og helse, viser en positiv sammenheng.
Forskjellige studier viser at religiøs tro og at man deltar fast på gudstjenester har sammenheng med færre besøk hos lege, lavere forekomst av visse former for kreft og av hjertesykdommer, lavere dødelighet etter operasjoner enn andre og at man kommer seg raskere.
En rapport fra 1995 viser at av 232 pasienter som gjennomgikk en bestemt hjerteoperasjon, døde ingen av dem som beskrev seg selv som «dypt religiøse» de første seks månedene, mens 21 av de andre døde. De som hadde både en sterk religiøs tro og fikk støtte fra et trossamfunn, hadde 14 ganger så stor mulighet for å overleve som dem som ikke hadde noen av delene.
To forskere ved Duke-universitetet undersøkte 150 pasienter med hjertesykdommer. Det viste seg at de som ble bedt for, gjorde det vesentlig bedre enn de som ikke ble bedt for. Det gjaldt også i de tilfellene hvor pasienten selv ikke visste at han eller hun ble bedt for.
Det er også sammenheng mellom depresjoner og høy dødelighet hos gamle. Blant haredim er det mange barn. Dessuten legger religionen stor vekt på å hedre sin far og sin mor. Det betyr at de eldre i Bnei Brak ofte får besøk av flere generasjoner etterkommere og har tilfredsstillelsen av å se hvordan slekten blir videreført.
Fra barndommen av er de fleste gutter og menn i Bnei Brak opptatt av å studere den jødiske tro i Talmud. De fortsetter med det hele livet. Det er ikke uvanlig å se menn i tyveårene som ivrig diskuterer med vise bibellærere i åttiårene og noen ganger til og med i nittiårene.
Blant jødene er det regnet som sunt å være uenige. Så de roper gjerne til hverandre i levende debatter. Dette fører til en intellektuell stimulans som bidrar til at man beholder sin mentale skarpsindighet og dermed et liv i tilfredshet.
At nesten alle gifter seg og at få skiller seg, bidrar også til den livskvaliteten som skaper en langt og sunt liv.
Fritt etter en artikkel av Jonathan Rosenblum, som representerer haredim i Jerusalem Post.
