Helt siden 1950-årene har forskere på utvikling av skogbruk og jordbruk, med god støtte fra Jødisk Nasjonalfond (JNF), utforsket bruken av ørkenland og utvikling av revolusjonerende metoder som har gjort det mulig å bosette seg i ørkenen. Nyere økologisk forskning bidrar til kampen mot ørkenspredning ved å forstå ørkenen bedre, forutsi konsekvensene av våre handlinger i dette sårbare området og tilpasse styring av ørkenen for å beskytte framtiden til Israels mest sårbare område.
Hva er ørken?
Ørken er områder som får mindre enn 250 med nedbør om året. I ørkenen er det plante- og dyreliv som er tilpasset tørre forhold. Forørkning – «desertification» – er en forfallsprosess hvor tørt land mister sin produktivitet, sin mulighet for å opprettholde liv. Jorden blir mindre produktiv, planteliv skades, matproduksjonen går ned, dyrelivet lider og omliggende regioner påvirkes av erosjon, ørkenstormer og oversvømmelser.
Forørkning sprer seg over hele verden og truer millioner av mennesker som lever i tørre land. Over 2/3 av Israels land er ørken, fra de gresskledde høydene og buskområdene i nord til de hypertørre fjellene og dalene nær Rødehavet i sør. Disse tørre områdene er Israels siste mulighet for bosetting, jordbruk og rekreasjon som er nødvendig for å livnære Israels voksende befolkning. Dette er Israels mest sårbare områder.
Likesom alle ørkener kan Israels tørre land lett blir skadet, men det vil langsomt friskne til hvis det får spesiell omsorg.
Negev
I løpet av de siste 50 årene har verden lagt merke til Israels fremgang med bosetting av ørkenen. Store deler av verden forbinder Israels ørken med inntrykket av skoger, drivhus, vinranker og dryppvanning. Man ser på Israel som et land som med hell har holdt ørkenen tilbake. Likevel, tross alle anstrengelser for å hindre ørkenspredning, er forfall blitt et problem også i Negev. Noen av de moderne kultiveringsmetodene kan føre til jorderosjon og økning av saltinnholdet i ørkenjorden.
Ingen region er mer følsom for ørkenspredning enn utkanten av ørkenen. Historiske kilder viser til at dette i fortiden var en region med blomstrende skogbruk og jordbruk. Høydene ble plyndret for trær, landet var dårlig styrt og overbrukt, noe som ledet til forørkning. Helt siden 1980-årene har Israels jordstyrer gradvis forsterket sine anstrengelser for å finne ut hvordan det er mulig å leve i en ørken. JNF støtter økologisk forskning for å utvikle styringen av ørkenens økosystem.
Vi kan forstå ørkenen og styre den, eller vi kan miste den
Menneskene har vært en del av ørkenens økosystem i tusenvis av år. De har bodd der, og dyrket den.
I våre dager har det vært et økende press for å øke jordbruk og bosetting i ørkenen. Negevs framtid avhenger av å finne muligheter for å leve i den. År med forskning både i og utenfor Israel har gitt verden muligheter til å sinke forørkning. Omhyggelige jordkonserveringsmetoder har gjort det mulig for Israel å bosette store deler av ørkenen. Allikevel er disse forholdsreglene ikke nok til å holde ørkenen tilbake. Fremdeles mangler vi nok kunnskaper til å forstå hvordan ørkenen virker.
Israels framtid i ørkenen
Negev er en liten ørken, men den består av forskjellige deler med forskjellige utfordringer. Hver region må utforskes for seg. Gresskledde savanner og buskland i nord likner ikke på de tørre fjellene og dalene i sør rundt Eilat Halvtørre deler av det nordlige Negev får 200-350 mm med regn om året, nok til å drive jordbruk. Dette området er mest sårbart for forørkning. I det tørre busklandet i sentrale deler av Negev og Arava som får inntil 200 mm med regn, kan man finne noen jordbruksområder som blir vannet eller i noen tilfeller får tilførsel fra naturlige kilder. I den sydlige delen som får max. 50 mm regn er det ikke mye som kan vokse. Men også der er det mulig å dyrke en del jordbruksprodukter når de blir vannet.
Ørkenen er full av paradokser
Jord er ett av dem. Når regnet endelig kommer til ørkenen, kan resultatet bli ødeleggende. Mye av regnet blir aldri absorbert av jorden. 30-40% av vannet flommer nedover wadiene og forsvinner. Et plutselig voldsomt regnfall kan vaske bort flere tonn jord på få timer. Forskerne har funnet ut at ørkenen består av to slags jord: det meste er en skorpe som avstøter vann, mens andre jordstykker absorberer vann, særlig der hvor det vokser busker.
Den tette skorpen holdes sammen av mikroskopiske organismer: bakterier, alger, sopp, mose og larver. Disse ørsmå organismene kan leve under ekstreme forhold hvor høyere plantearter ikke kan vokse.
Forskerne har funnet ut at skorpen stabiliserer jorden, fanger opp næringsrikt støv fra luften og tilfører nitrogen som er viktig for all plantevekst. Regnvann og næringsrikt avfall som flommer over jordskorpen samler seg under buskene og gir dem næring. Dette er viktig for ørkenens produktivitet.
Ørkenens små ingeniører
Forskerne har oppdaget at ørkenen har noen små «ingeniører», bl.a. bitte små hvite snegler som er funnet i og utenpå fjellene i ørkenen. Disse spiser seg inn i fjellet for å finne maten sin, noen ørsmå ringormer som de lever av. Når sneglene spiser seg inn i fjellet, skaper de jord som er til nytte for plantevekst. En annen «ingeniør» er ørkenpinnsvinene. De graver seg groper for å komme til sin yndlingsmat, planteløk. I gropene fanges det opp frø og organisk materiale som gir næring til jorden og beriker omgivelsene for forskjellige plantegrupper.
Enda en type «ingeniører» er termittene som lever under ørkenskorpen. Deres avfall skaper næringsrik jord som er til nytte for forskjellige planter. Uten termittene ville ørkenavfall blitt spredt med vinden og vært tapt for økosystemet.
Hvorfor kan noen trær overleve i tørke?
En tresort som klarer seg bra i ørkenen er Aleppo-furuen som plantes i store mengder i rekreasjonsområdene. Forskerne har studert disse trærne og målt hvor mye vann de absorberer under forskjellige forhold. Derved kan man beregne hvor tett trær og andre vekster kan plantes for å klare seg.
Biologisk mangfold i ørkenen
Negev-ørkenen virker som en bro for spredning av plante- og dyreliv mellom Asia, Afrika og Europa.
I Israel fins det 2780 plantearter, hvorav 150 er særegne for Israel. Det er ca. 450 fuglearter, 70 pattedyr og 90 slags reptiler, i tillegg til hundrevis av mikroorganismer. Mange arter er forsvunnet i løpet av de siste hundre år p.g.a. jakt og andre menneskelige aktiviteter.
Ørkenens økosystem er spesielt tilpasset barske betingelser
Israel tjener som fluktrute for mellom 500 millioner og en milliard trekkfugler på vei mellom Europa og Afrika hvert år. Over 40 000 fuglekikkere besøker Eilat hver sesong for å være vitne til disse praktfulle trekkene.
Frøbank
Hver vår kan man være vitne til et teppe av fargerike blomster i ørkenlandskapet, takket være et stort antall frø som lagres i sandjorden og dukker opp etter vinterregnet.
Hvordan påvirker menneskene det biologiske mangfoldet?
I løpet av de siste 50 årene har KKL/JNF plantet millioner av trær i store områder med halvtørt busklandskap i det nordlige Negev. Disse skogene har forandret landskapet og skapt en stor variasjon av fugler, krypdyr og planter i dette området. Størst forandring ser man i de store skogene Lahav og Yatir.
Bevaring av biologisk mangfold
Akasietrærne er spesifikke for Negev-ørkenen. De gir skygge, næring og fuktighet til omgivelsene. Noen steder nær de store hovedveiene dør ca. 60% av disse trærne. Man prøver å avhjelpe dette ved å bygge kulverter (avløpsrenner) under veiene, så vannet kan flomme fritt i ørkenens wadier (tørre daler).
Kan vi klare å styrke en levelig framtid i ørkenen?
Hver dag tar forskerne avgjørelser som vil påvirke ørkenens framtid. Hvor mye gressing kan tillates? Hvordan velge ut områder som egner seg for jordbruk? Hvordan forberede seg på tørke, storm og global oppvarming? For å forstå dette må man vite mer om miljøet, om styring av jordbruk, skogbruk og ville dyr. Man må finne metoder til å beskytte ørkenens produktivitet og mangfold.
Savanniseringsprosjekt
En savanne er en eng med spredte trær. Savannisering går ut på å plante trær og busker på terrasser i ørkenlandskapet, slik man har gjort rundt Bersheba. Disse terrassene samler opp vann til trærne fra omgivelsene. Denne høstingen av vann hindrer jorderosjon. JNF styrer og støtter forskning på dette området. Resultatene vekker interesse fra andre tørre land som vil stanse ørkenspredningen.
Alternative vannkilder
Vanning med avfallsvann går fint til bomull og andre produkter som ikke skal spises, men hva med matplanter? Forskerne har funnet opp et underjordisk dryppvanningssystem som kan brukes til vanning av mais, vindruer, mandler og andre spiselige produkter. Vannet når røttene ca. 40 cm. under overflaten. Jorden virker som filter, og når vannet når opp til plantene er det helt rent. Dette systemet gir for eksempel meget gode resultater i drue-plantasjene. Negev er blitt hele verdens prøveområde for slike forsøk med dryppvanning, bruk av renset kloakk, brakkvann og flomvann.
Målet for gjenreising av ørkenen er å rette opp skadet land og gjenoppbygge produktivitet slik at ørkenen kan klare seg selv. Forskning i restaureringsøkologi gir nyttig informasjon også til andre ørkenland.
Beduinenes sorte geiter spiser alt som overhodet gror i ørkenen. Hva skjer så med sanddynene når gressingen opphører? Det har vist seg at frø som ligger beskyttet under buskene sprer seg til omgivelsene, og så begynner de å spire og gro så snart det kommer regn.
Forskning skaper framtid
Israel har ry på seg for å prøve og bruke ny teknologi så snart den kommer fra tegnebordet. Slik er det også med JNFs forsøk på å nyttiggjøre seg ørkenforskning. Takket være Israels investering i økologisk forskning er Negev-ørkenen blitt et prøveområde for strategier til å bekjempe ørkenspredning. For eksempel bruker man flyfotografering for å avgjøre hvor mye aktivitet forskjellige deler av ørkenen kan tåle. Hvilke områder passer til jordbruk, hvilke som er så sensitive at de behøver spesiell omsorg og begrenset bruk.
Israel har tradisjon for å dele sin ekspertise med andre land og gi dem teknisk bistand til ørkenbekjempelse. Israel har arrangert flere internasjonale konferanser om disse emnene og regnes som et betydelig medlem av internasjonale forskningsmiljøer som er opptatt av ørkenproblemer. Mer enn 240 millioner mennesker sliter med sult og sosial og politisk uro som følge av forørkning. De må lære mer om styring av dette alvorlige problemet. I 1996 opprettet FN en kommisjon, et partnerskap mellom industrialiserte land og U-land for å sette i gang et handlingsprogram til bekjempelse av forørkning.
Tilbake til toppen
