Nehemiah Strasler er fast kommentator i den israelske avisen Ha’aretz, som tilhører venstresiden. Han ligger da også til venstre i forholdet til palestinerne og araberne: For tilbaketrekninger, imot jødiske bosetninger på Vestbredden og i Gaza, for å redusere forsvarsbudsjettet osv.
Men i økonomiske saker står han lenger til høyre. Han har vært positiv til Benjamin Netanyahus innsats som finansminister i Sharon-regjeringen.
Netanyahu fikk fart på økonomien ved å skjære ned på offentlig forbruk og gi skattelette. Det rammet den fattigste delen av befolkningen hardt. Men den økonomiske veksten som det har skapt, kan etter hvert gi grunnlag for å forbedre deres situasjon.
9. juni hadde Strasler en artikkel i Ha’aretz under overskriften Mener det godt, gjør det dårlig. Der kritiserer han finansminister Hirchson for å ha gitt uttrykk for at han vil bruke mer penger enn den forrige regjeringen la opp til. Han vil «handle med barmhjertighet», det vil si bruke penger på gode tiltak. Han har gitt uttrykk for at i stedet for å øke det offentlige forbruket med 1 prosent i året, legger han opp til 1,7 prosent.
Pressgrupper
Problemet, skriver Strasler, er at økningen ikke kommer til å stoppe med 1,7 prosent. For når folk får signal om at det finnes friske penger som skal fordeles, vil det bli en voldsom kamp om dem. Mange ministre har store planer som koster milliarder av kroner hver. Mange medlemmer av Knesset har også glimrende ideer som koster penger. For ikke å snakke om pressgruppene: Det kommer til en bli en storm av streiker og kriser (krisemaksimeringer).
Strasler mener at Hirchson heller burde ha snakket om nedskjæringer. Det ville fjernet det meste av forventningspresset. Ministre og pressgrupper ville da ikke vært så opptatt av å få mer penger, men mer tenkt på å forhindre nedskjæringer.
Tilbaketrekning
Vi må huske at denne regjeringen også har på programmet å trekke israelske bosetninger bort fra store deler av Vestbredden. Det vil koste milliarder i erstatninger og andre kostnader. Strasler mener at det burde føre til at budsjettet på andre felter blir kuttet, ikke økt.
Strasler vil også ha en plan for å redusere forsvarsbudsjettet. Han foreslår å skjære forsvarsbudsjettet ned med ca. 1 milliard shekel (1,4 milliarder kroner) i året i 10 år.
Følgene
Strasler ser for seg disse virkningene av økt offentlig forbruk:
Statens gjeld vil øke ytterligere – den er allerede altfor stor, og en altfor stor del av budsjettene går med til renter og avdrag. Den høye gjelden tilsier at offentlig forbruk ikke bør øke i det hele tatt, men heller bli redusert, helt til underskuddet i statsbudsjettet er borte.
Det vil føre til høyere rentenivå og dermed større utgifter for folk flest. Og likeså for bedriftene. Den økonomiske veksten vil avta, og det vil bli skapt færre nye arbeidsplasser.
Dessuten skal det inngås en ny avtale om lønningene i offentlig sektor dette året. I den forventningen som er skapt, er bare himmelen grense for hva som kreves. Strasler mener at finansministeren bør huske hva som skjedde da Yitzak Rabins regjering gav etter for de offentlig ansattes krav midt på 90-tallet: Det ble krise og økonomisk nedgangstid.
Råd
Finansminister Hirchson og hans gode venn statsminister Olmert bør huske at det ikke er deres oppgave å være populære og hyggelige, men å være ansvarlige. Selv om en ansvarlig politikk på kort sikt kan virke brutal, er det den som virker best på lengre sikt.
Dessuten bør regjeringen gjennomføre de reformene som har vært planlagt:
Dele opp og privatisere flyplassmyndighetene, selge ut store deler av forsvarsindustrien, reformere elektrisitets-selskapet, selge statsjord til private og få til en bedre prosess i planlegging og bygging.
Relaterte artikler:
Redusert ledighet og økt fattigdom
Her er også lenker til andre relaterte artikler. Problemstillingene blir belyst ut fra en sammenlikning mellom Likuds politikk (som Netanyahu stod for som finansminister) og Arbeiderpariets politikk (som den nye finansministeren ser ut for i stor grad å ha adoptert).
