I årets kommune- og fylkestingsvalgkamp i Norge ser det ut til at skole nok en gang kan bli en svært viktig sak. Det blir en kamp mellom venstresidens enhetsideologi og høyresidens fokus på at individet må få frihet til å utfolde seg og strekke seg etter høyere mål.
Dan Margalit, som er seniorkommentator i storavisen Israel Hayom, mener det finnes en tradisjonell jødisk middelvei mellom disse to tenkemåtene, en balanse som han savner i det israelske skolesystemet. Margalit er veteranjournalist med erfaring som programleder og forfatter.
Skolestart
31. august startet skoleåret opp igjen i Israel og regjeringens reform av skolesystemet skal settes ut i livet. Utdanningsminister Gideon Sa’ar og hans medarbeidere har arbeidet hardt med å utarbeide og innføre reformen «Ny horisont».
Samme dag skrev Margalit en kronikk i Israel Hayom hvor han delte sine vurderinger av reformen og forklarte hvordan han ideelt sett mener skolesystemet burde vært.
Ros og ris
Først og fremst berømmer Margalit utdanningsdepartementet for deres innsats og roser dem for flere av endringene som nå er innført. For eksempel skryter han av at den styrker skolene i periferien. Han roser reformens vekt på sionistiske og nasjonalistiske verdier med skoleturer rundt over hele landet. Ikke minst er det bra at skolene nå skal lære barna den israelske nasjonalsangen Hatikva, mener Maraglit.
En mangel med reformen er at den ikke gjør tilstrekkelige tiltak mot forskjellsbehandlingen i skolesystemet, mener journalisten. Etiopiske jøder diskrimineres i skolen og jenter på enkelte ultra-ortodokse skoler behandles som «annenrangs borgere». Dessuten savner Margalit skoleuniformer, som han tror kan være til hjelp mot mange former for forskjellsbehandling.
– Holdninger må endres
Deretter lanserer Margalit sine egne tanker og ideer. Det skolen mangler mest av alt er et fokus på individets arbeidsinnsats og besluttsomhet, mener han. De siste tiårene har ikke ungdommene fått lære «om sine forpliktelser til sine nærmeste, sitt samfunn, sin nasjon og sine medborgere.»
– Humane og jødiske verdier er erstattet av motto som «jeg har rett til det», eller «dere skylder meg noe», skriver han.
Dårlige resultater hos eleven får som regel læreren eller foreldrene skylden for i disse dager. Foreldre klager stadig på lærere som ikke gir etter for ethvert av elevens krav.
– Det systemet har oppnådd må bevares og anerkjennes, men hele holdningen trenger å endres. Hver student må ta ansvar for seg selv og legge ned innsats – den største innsats, argumenterer Margalit.
Enhver student må oppnå det beste han eller henne kan, ut i fra sine evner og med hjelp av innsatsen.
Hovedbudskapet innsats
Åpenbart vil dette føre til at studenter og elever faller utenfor, innrømmer han. Mennesker som opplever at deres venner har større evner enn dem selv, kan fort ende opp med å miste motet. Da må samfunnet stille opp og hjelpe personen med å komme inn i rett spor igjen, slik at han/ hun kan fortsette å forbedre seg selv.
Men hovedbudskapet bør være innsats, både i matematikken, i gymmen og i bibelfaget.
– Vi må utdanne våre ungdommer til besluttsomhet, unngå å skjemme dem bort og lære dem å konstant streve etter å nå sine mål, selv om de ikke alltid oppnås, forklarer Margalit.
En del av noe større
Likevel lever ikke mennesket for seg selv, understreker han. Det er en del av noe større, som må gå foran individet.
– Ren patriotisme står tvert imot personlige ønsker, kampen for rettferdighet og viljen til å kjempe for den står tvert imot urettferdigheten til den grisete kapitalismen. Verdier kjemper mot konseptet «enhver mann for seg selv», skriver kronikkskribenten.
Margalit mener fortiden her er «den beste framtid», med det jødiske folks klassiske dobbelte verdisystem. På den ene siden står verdier som offentlige velferdsordninger, medlidenhet og medansvar. På den andre siden står kravet om at enhver må gjøre sitt ytterste for å nå sine mål før man ber det offentlige om hjelp. Disse verdiene må holdes sammen.
– Etter ordene fra tidligere USA-president John F. Kennedy: «Ikke spør hva landet kan gjøre for deg. Spør heller hva du kan gjøre for landet.»
Kanskje er Margalits tanker et interessant innspill til våre egne ideer om hvordan vi ønsker at vår norske skole skal være?
