Antallet immigranter til Israel har økt fra 15.452 i år 2008 til 30.403 i 2018, ifølge tall fra Jewish Agency.
Av de nye immigrantene kommer en stadig større andel fra Russland og Ukraina, opp fra 25 prosent i 2008 til 68 prosent første halvdel av 2019.
Størstedelen av disse immigrantene er ikke jøder etter ortodoks religiøs lov (halacha), hvor man må ha en jødisk mor eller være konvertert av en ortodoks rabbi som er anerkjent ved sjefsrabbinatet. Men de kvalifiserer likevel til å få statsborgerskap i Israel etter tilbakevendingsloven. Der holder det at minst en av besteforeldrene var jødisk, man er gift med en jøde eller har konvertert i et etablert jødisk samfunn.
Da den første store bølgen av jødiske immigranter kom fra det tidligere Sovjetunionen på begynnelsen av 1990-tallet, var de aller fleste jøder etter ortodoks religiøs lov. Blant immigrantene som har kommet de siste årene er mer enn halvparten ikke jøder etter halacha, anslår Sergio DellaPergola, en av Israels fremste demografer.
– De som er mest jødisk motivert pleier å være de første som bruker muligheten til å flytte til Israel. I andre fase får man som regel en mer blandet gruppe, hvor andelen blandede familier øker, sier DellaPergola til Ha’aretz.
DellaPergola anslår at det er 172.000 «halacha-jøder» igjen i Russland, men antallet som kan kvalifisere til immigrasjon til Israel etter tilbakevendingsloven er hele 600.000. I Ukraina er antallet «halacha-jøder» omkring 50.000, men antallet som kan kvalifisere til immigrasjon til Israel sannsynligvis er fire ganger større.
I Israel er 426.700 personer registrert med religion «annen» eller «ingen religion». Dette er i hovedsak immigranter og deres etterkommere som har fått statsborgerskap etter tilbakevendingsloven, men som ikke kvalifiserer som jøder etter halacha og Israels religiøse myndigheter. Disse «andre» møter utfordringer i det israelske samfunnet – de kan blant annet ikke få giftet seg fordi ekteskap håndteres av religiøse myndigheter og de kan ikke bli gravlagt i jødiske gravlunder.
