Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

Bosettere er ikke legitime mål

Lucy Dee og døtrene Rina og Maia ble begravet på gravplassen i bosetningen Kfar Etzion i Judeafjellene. (Foto: Flash90)
Mange forsøker å forsvare palestinsk terrorisme når ofrene er israelske bosettere. Men folkeretten slår fast at også bosettere skal beskyttes som sivile.

Lucy Dee (48) og døtrene Rina (15) og Maia (20) ble drept av palestinske terrorister i et terrorangrep på vei 57 nord på Vestbredden 7. april. Flere har prøvd å rettferdiggjøre terrorangrepet med å påstå at de drepte ikke kan regnes som sivilpersoner, siden de bodde i en israelsk bosetning.

Siden familien var fra bosetningen Erfra har enkelte kommentatorer og privatpersoner argumentert med at de tre israelerne var legitime mål.

En slik standard er stikk i strid med beskyttelsen som sivile har etter internasjonal lov. Hvis en slik standard skulle bli tatt i bruk generelt, ville det legitimert brudd på menneskerettighetene verden over – ikke bare mot israelere, skriver Michael Starr i en artikkel i Jerusalem Post.

Det er ikke første gang støttespillere av palestinsk terrorisme påstår at israelske bosettere ikke er sivile, men denne påstanden har for alvor dukket opp igjen etter drapet på den israelske moren og hennes to barn.

«Dette er ikke bilder av uskyldige sivile. Dette er bilde av militante kolonister som håndhever apartheid og etnisk rensning», skrev den iransk-amerikanske politiske kommentatoren Seyed Mohammad Marandi til sine 80.000 følgere på Twitter etter terrorangrepet.

I tillegg delte han et bilde av to jenter i uniform som skulle illustrere Dee-søstrene, men som var noen helt andre jenter. Den yngste av de to søstrene var også bare 15 år og dermed langt unna vernepliktsalder.

Sammenligner bosettere med IS-krigere

På nettet har også mange anonyme og mindre kontoer i sosiale medier rettferdiggjort drapene ved å beskrive familien som bosettere fremfor sivile. Også i MIFFs eget kommentarfelt er det flere som forsvarer drapet på Lucy og hennes to døtre.

Andre forsvarer ikke terrorangrepet direkte, men legger i stedet skylden og ansvaret for drapene på ofrene selv. Den britiske organisasjonen Cage sier at det å bo i omstridte områder er en voldelig og farlig handling i seg selv – og at et terrorangrep var et naturlig utfall.

Alle de tre drepte hadde delt britisk og israelsk statsborgerskap. At familien for 20 år siden flyttet fra Storbritannia og senere bosatte seg i en israelsk bosetning på Vestbredden sammenlignes av Cage med briter som drar for å krige for terrorgruppen Den islamske staten (IS).

«Vi hører om to søstre som ble drept. Vi får ikke høre om valget foreldrene tok om å sette dem i fare. Uansett hvor tragisk det er når liv går tapt, så tok familien dette valget vel vitende om hvor provoserende det ville være. Vi gråter ikke som en britisk nasjon når «dumme» og «påvirkelige» skolejenter drar til Syria og blir drept», skriver Cage.

Sivile skal beskytte i væpnede konflikter

Reglene som gjelder i krig, internasjonal humanitærrett, er en del av folkeretten og søker å begrense humanitære lidelser i væpnede konflikter. Den er utviklet for å standardisere akseptabel oppførsel i krigstid og spesielt for å forhindre overgrep og grusomheter.

Et av hovedprinsippene i internasjonal humanitærrett er at sivile må skilles fra stridende, nedfelt i artikkel 48 i Genèvekonvensjonene. Bare militære mål er tillatt. Sivile er ifølge artikkel 50 de som ikke er en del av militære grupper. Ved tvil skal det antas at en person er sivil.

Sivilbefolkningens rett til beskyttelse står sterkt og er nesten uten forbehold. Hvis ikke ville det blitt åpnet for subjektive standarder som ville tillat hensynsløse drap av sivile, skriver Starr i innlegget sitt.

Den eneste måten man mister sin beskyttelse som sivilperson på, uten å være med i en væpnet gruppe, er å ta direkte del i fiendtlighetene. Det er en debatt om hva det betyr å være direkte involvert, men det er bred enighet om at det krever at man personlig deltar i voldelige handlinger eller militære operasjoner.

Israelske bosettere er ikke legitime mål

Folkeretten er også klar på at man ikke mister sin rett til beskyttelse som sivilperson selv om man skulle være indirekte involvert i konflikten, for eksempel ved å støtte krigshandlinger, gjøre forretninger med eller på andre måter dra nytte av handlingene til en væpnet gruppe.

Hvis en person selger varer til soldater som er involvert i en væpnet konflikt, vil ikke det legitimere at denne personen blir et mål. Om en person bor i et omstridt eller okkupert område mister personen likevel ikke sin status som sivilperson – med den beskyttelsen man har krav på i henhold til humanitær folkerett.

Skulle man åpnet opp for å endre denne standarden, slik at man tillot angrep på personer den ene siden mener bor ulovlig, så ville det kunne ført til omfattende grusomheter i konflikter verden over, skriver Starr.

Ulovlige – eller til og med lovlige – innvandrere kunne blitt utsatt for vold av ekstremistiske organisasjoner, samtidig som mennesker som bor i omstridte områder verden over kunne blitt angrepet av militære styrker. Da ville beskyttelsen av sivile blitt basert på subjektive meninger, i stedet for å være en universell beskyttelse.

Dessuten ser mange palestinere på alle israelere som bosettere, også de som bor i Tel Aviv. Dermed ville man legitimert angrep på alle israelere.

Palestinerne forpliktet til å unngå å skade sivile

Den humanitære folkeretten slår tydelig fast at både statlige og ikke-statlige væpnede grupper er forpliktet til å aktivt unngå å skade sivile. Dette gjøres ikke bare ved å skille sivile fra stridende, men også ved å ta ta forholdsregler og opptre proporsjonalt, ifølge Genèvekonvensjonene.

Når enkelte kommentatorer prøver å legge skylden for volden over på offeret, så undergraver det ikke bare den beskyttelsen som det er fastsatt i folkeretten at sivile skal ha, men det fratar også væpnede grupper sin forpliktelse til å forholde seg til humanitær folkerett.

Ved å sette gjeldende folkerett til side og frata de væpnede gruppene ansvar, legger man opp til flere terrorangrep og andre krigsforbrytelser.

Rabbiner Leo Dee, som mistet sin kone og to døtre i terrorangrepet, sier vi ikke må miste evnen til å skille mellom det gode og det onde.

– Vi må aldri akseptere terror som legitimt. Vi må aldri klandre ofrene for drapene. Det finnes ingen moralsk ekvivalens mellom en terrorist og offeret. Terroristen er alltid den onde, sier Dee om terrorangrepet.

Den humanitære folkerettens beskyttelse av sivile er svært viktig for å begrense vold mot sivile i konflikter. Derfor må denne retten forsvares når den utfordres. Uten denne retten ville ikke bare sivile israelere blitt utsatt for stadig mer målrettede angrep, men det ville også lagt grunnlaget for økte angrep mot sivile verden over, avslutter Starr.

Lucy Dee sammen med døtrene Rina og Maia. Alle tre ble drept av palestinske terrorister. (Foto: Privat)

Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart