Rødner avslutter: – Det var egentlig bare en god ting ved programmet,- at Melchior, tross programlederen, fikk frem en god del fakta.
Les hele e-posten her:
—– Original Message —–
From: Jan Benj. Rødner
To: dagsrevyen@nrk.no
Sent: 30. mai 2001 22:53
Subject: Redaksjon 21
Jeg har nettopp sett Deres innslag i Redaksjon 21 med intervju med Michael Melchior. Jeg reagerer kraftig på den ubalanserte måten programmet var satt sammen på og programlederens partiske holdning i saken. Det tjener NRK til liten ære når deres journalister går inn som aktør på en så sterk og provoserende måte som det skjedde her.
Det første problemet var at det efter en kort innledning med presentasjon av Melchior ble sendt et lengre innslag med intervju med to nordmenn i Israel/Vestbredden. De fikk en meget pen behandling, de fikk i ro og fred komme med sin svært ensidige kritikk mot Israel. De fikk lov å sette frem en lang rekke påstander uten noen form for dokumentasjon, spørsmål eller debatt. På tross av at det var mange meget viktige og grove feil ble det hele stående uimotsagt.
Efter dette satte programleder i gang med lengre innledninger til spørsmål hvor poenget ikke var å bringe opplysning til seerne, men å få programlederens påstander (som konsekvent var svært kritiske mot Israel) bekreftet. Programlederen avbrøt stadig vekk Melchior slik at han ikke skulle få anledning til å informere om vesentlige sider ved problemene som ble tatt opp. Dette i sterk motsetning til den måten de to nordmennene hadde fått lov å ture frem med ensidig og ofte usann kritikk mot Israel.
Således var programmet fra programlederens side lagt opp på en debatt-teknisk svært ufin måte. Den stod i beklagelig kontrast til hva jeg håper NRK egentlig ønsker for sine informasjonsprogrammer.
Innslaget bar sterkt preg av at programlederen ikke egentlig var interessert i å høre hva Melchior hadde å si. Dersom hun hadde vært det, ville hun naturlig vært interessert i å høre mer om hvorfor partene ikke lykkes på Camp David i fjor sommer/høst. Hun ville vært i stand til å ta til seg at hun hadde misforstått Mitchell-rapportens anbefalinger. Hun ville vært interessert i å høre hva den israelske regjering egentlig vil. Men hun var bare ute efter å få frem mer som kunne sverte Israel.
Jeg er særlig bekymret over falske analogier og en debattform hvor stadig nye «fakta» blir tatt frem, slik at man ikke skal få sjanse til å diskutere det som er vesentlig. Det blir det kanskje underholdning av, men svært lite opplysning.
Som eksempel på en falsk analogi: Den intervjuede nordmannens tanker om Norges situasjon under den 2. verdenskrig. Analogien er falsk av bl.a. to grunner:
For det første hadde Tyskland ingen «rett» til å angripe Norge. På den annen side var det Israel som ble angrepet av de arabiske landene, faktisk allerede i desember 1947 og opptrappende utover våren 1948. Israel hadde selvfølgelig rett til å forsvare seg. Da Vestbredden og Gazastripen kom på Israelske hender i 1967 var det igjen efter en, ifølge folkeretten, helt legitim rett til selvforsvar. Derfor er Israels okkupasjon lovlig og av en totalt annen karakter enn Tysklands angrep på bl.a. Norge. Det er en helt annen sak at mange, deriblant Melchior og undertegnede, ønsker at denne okkupasjonen skal ta slutt. Men det virket som at programlederen er av den oppfatning at det er urimelig av Israel å kreve en endelig fred mot tilbaketrekking m.v. Det Melhcior forsøkte å få frem, men hvor budskapet stadig ble forstyrret av en avbrytende programleder, er at Israel i Camp David gav palestinerne alt de med rimelighet kunne be om, men at Arafat av helt uforståelige grunner nektet å undertegne på en endelig fred.
Under disse forhandlingene var ikke bosettingene noe problem,- for det var løst. Tilbaketrekkingen var ikke noe problem, for det var løst. Jerusalem var ikke noe problem, for det var løst. Erstatninger var ikke noe problem, for det var også løst. Hvorfor var ikke programlederen villig til å snakke om hovedproblemet: Hvorfor vil ikke Arafat gå med på en endelig fred med Israel? I lys av slike spørsmål blir det kanskje ikke like heroisk å snakke om at palestinerne ikke har noe alternativ til vold. Selvsagt har de det. Denne volden gjør det jo bare vanskeligere å oppnå det palestinerne sier de ønsker.
For det andre: Selv om Norge var utsatt for en totalt ulovlig okkupasjon falt det aldri gode nordmenn inn å skulle sette i gang med terroraksjoner mot den ulovlige okkupanten. Langt mindre falt det dem inn å sende sine barn i første rekke i den hensikt å skaffe sympati. Og dersom gode nordmenn hadde gjort noe slikt,- tror man virkelig at det ville fått så ubetydelige konsekvenser for sivilbefolkningen som intifadaen har fått på Vestbredden og i Gazastripen? Tror man at de tyske okkupantene ville nøyet seg med å skyte med gummikuler på dem som gikk aktivt ut på åpen gate for å lage opptøyer? Vi vet alle at denne type opptøyer mot tyskerne ville medført at tusenvis av sivile ville blitt tatt, torturert og henrettet, helt til befolkningen hadde blitt kuet. Har vi virkelig glemt Telavåg? Det faktum at palestinere dessverre dør og blir skadet i opptøyer de selv har startet, gir dem ikke rett til noen moralsk harme. Det var sjokkerende å høre det norske intervjuobjektet indirekte beklage seg over at det ikke dør og skades flere jøder i opptøyene. Han syntes forholdet 1 til 5 var beklagelig. Javel, så er israelerne opptatt av å beskytte sine egne. Jeg skulle ønske også palestinerne var det. Men poenget er at den palestinske ledelsen ønsker slike tilstander,- derved får de den propagandakrigen mot Israel de ønsker,- hvilket dette programmet i Redaksjon 21 var et godt eksempel på.
Som eksempel på at man blir angrepet med et betydelig antall «fakta» uten mulighet til å svare var selvsagt intervjuet med de to nordmennene velegnet. På slutten av programmet bragte programlederen plutselig inn en nokså uinteressant rapport fra en jødisk/israelsk fredsorganisasjon. Meningen med det siste var åpenbart ikke at Melchior skulle få anledning til å svare, men at programlederen skulle få anledning til å fremsette en rekke sterke påstander om Israel tatt ut av sin sammenheng. Hun må ha visst at det var en urimelig måte å presentere spørsmålet på.
Jeg ville sette pris på om ledelsen av Redaksjon 21 vil tenke seg om og vurdere om de ikke er med på å oppildne til den palestinske terrorismen ved å gi den en så uforståelig propagandistisk belønning i beste sendetid. Derved gir NRK sitt lille bidrag til å fjerne partene fra Oslo-prosessen. Det har sikkert ikke vært meningen, men det er resultatet.
Det var egentlig bare en god ting ved programmet,- at Melchior tross programlederen fikk frem en god del fakta.
Med vennlig hilsen
Jan Benj. Rødner
Jan Benjamin Rødner er vararepresentant til MIFFs hovedstyre.
