Kommisjonen ble nedsatt. Den skulle ta utgangspunkt i materiale som allerede var offentliggjort. Men der opplysninger manglet, kunne den spørre om å få se annet materiale også. Dette er problematisk rent metodisk. For det er jo ikke alltid så lett å vite hva man skal spørre etter når det er tale om ukjent stoff. Men kommisjonen gikk i gang. Den kom etter hvert med omtrent 50 forespørsler til Vatikanet om å få adgang til materiale som ikke var offentliggjort. Hver eneste forespørsel er blitt avslått.
Etter nesten to år gav kommisjonen opp. Alle medlemmene, også de katolske, skrev under på en erklæring: ”Vi kan ikke se noen vei framover for tiden og tror at vi må innstille vårt arbeid inntil videre.”
Vatikanet har svart at dette er en ”klart uriktig oppførsel”, og at noen av de jødiske medlemmene har startet en ”bakvaskelseskampanje mot kirken”. Kommisjonen sprer det inntrykket at Vatikanet gjemmer bort dokumenter, mens det i virkeligheten er tale om å ”gjøre dem klar”. Det er ikke forklart på en overbevisende måte hvorfor det tar å lang tid å gjøre dokumenter ”klar”, og hva dette innebærer.
”De som mener at han [Pius XII] fortjener å bli helgen, burde ønske anledningen til å forsvare hans pavedømme åpent, i stedet for å bruke en omhyggelig sensurert versjon som etterlater åpne spørsmål. Vi ønsker ikke å baktale kirken, bare å vite hele sannheten,” sierJerusalem Post i den lederartikkelen som er kilden til denne artikkelen (9.8).
