Bli med på MIFF Forum i Stavanger 11. og 12. november

Deling av Jerusalem

Dette er et referat av en artikkel av Moshe Amirav. Han underviser på universitetet i Haifa og er en ekspert på Jerusalem. Han ledet ekspert-gruppen som gav råd til daværende statsminister Ehud Barak under forhandlingene om Jerusalem på Camp David i USA sommeren 2000. Som man vil se av artikkelen, representerer Amirav den sekulære venstresidens synspunkter og drømmer.

Klikk her for å forhåndsbestille nå – da får du gratis forsendelse!

Venstresidens isfront mot Israel viser hva som blir den katastrofale konsekvensen dersom LOs politikk får gjennomslag: Den eneste jødiske staten i verden vil forsvinne, og dermed også den eneste nødhavn for jøder på flukt fra antisemittisme.

I denne boken tar Conrad Myrland opp hva ledere i fagbevegelsen har sagt og skrevet om Israel det siste tiåret. Forfatteren viser hva som er feil og mangelfullt, og foreslår ord som ville vært mye bedre å bruke, ikke bare for å tine forholdet til Israel, men også for å gi et konstruktivt bidrag til fred. Det er mye LO har misforstått, blant annet om Oslo-prosessen, jødedommen og konflikten.

I hele sin tid som utenriksminister, opposisjonsleder og statsminister, har Jonas Gahr Støre (Ap) vært under press fra sine mektigste nasjonale støttespillere til å føre en mer ekstrem Israel-politikk. I denne boken får du svar på hvordan han har taklet det.

Venstresidens isfront mot Israel inneholder også 12 dypdykk-artikler, med temaer som blant annet:

  • Hvordan palestinske myndigheter belønner barnemordere og terrorister
  • Ensidig norsk anerkjennelse av Palestina vil undergrave folkeretten og Oslo-avtalen
  • Den anti-israelske norske kirke
  • Hvorfor du ikke kan ta FN-fordømmelser av Israel alvorlig

Deling av Jerusalem

Under Camp David-forhandlingene gikk israelerne med på å dele Jerusalem. Det var flere grunner til det. En var at de håpet at det skulle kunne føre til en varig fred.

 

Men ikke mindre viktig er den demografiske situasjonen. Antallet arabere øker med ca. 3,5 % i året i Jerusalem. Antallet jøder øker med mindre enn 1,5 % (det har vel også vært år med nedgang). Dersom utviklingen fortsetter som nå, vil araberne utgjøre flertallet i byen om 20-30 år. Det er derfor viktig å få de jødiske og arabiske bydelene atskilt, slik at jødene kan være i varig flertall i sin egen hovedstad.

 

Jødiske og arabiske bydeler

Jerusalem har en jordisk side, symbolisert ved krysset på French Hill (den franske høyden), araberne kaller det Shuafat-krysset. Hver dag passerer tusener av israelere gjennom krysset til Det hebraiske universitetet, Ma’aleh Adumim og til de nordlige forstedene Neveh Ya’acov og Pisgat Ze’ev. Det er en lignende strøm av palestinere fra Shuafat og Beit Hanina til sentrum og Gamlebyen.

 

Det er ikke så mange som vet at på Camp David fant forhandlerne faktisk en løsning for dette kompliserte området. Ja, faktisk ble 99 % av problemene i Jerusalem løst. Utgangspunktet var det president Bill Clinton foreslo: «De arabiske delene til palestinerne og de jødiske delene til Israel.»

 

Partene var enige om viktige prinsipper for samarbeid og felles utnyttelse av landet. Området skulle bli et frihandelsområde, fritatt fra toll. Det skulle bli det nye handelssenteret i Jerusalem. Clinton lovte at to amerikanske ambassader skulle ligge i området. For første gang skulle araberne og verden anerkjenne israelsk suverenitet over den jødiske delen av Jerusalem, og byen skulle bli Israels anerkjente hovedstad.

 

Atarot-flyplassen, som ligger i nærheten, skulle bli en internasjonal flyplass som israelere og palestinere skulle drive sammen etter modell fra Basel i Sveits, hvor sveitsere og franskmenn driver hver sin terminal.

 

En stor turisme til Jerusalem/Al Quds inngikk også i planene. Det skulle sette i gang en økonomisk utvikling i byen, som har fått sin økonomi forverret i de senere år.

 

En himmelsk side

Det var altså enighet om hvordan byens 220 kvadratkilometer skulle deles mellom Israel og det palestinske styret. Men det ble ikke enighet om det lille området som først og fremst symboliserer byens himmelske side: Tempel-plassen.

 

Fjellet har ingen praktisk betydning, skriver Amirav, men symboliserer kilden til den tragedien at konflikten fortsetter. Det var ikke for ingenting både Theodor Herzl, Chaim Weizmann og David Ben-Gurion forsøkte å bli kvitt det. Ja, også utenriksminister Abba Eban foreslo på vegne av Eshkol-regjeringen at stedet skulle ha internasjonal status.

Amirav mener at den dagen vil komme da politikerne blir tvunget til å finne et kompromiss om møtestedet mellom Islam og jødedommen på Tempelfjellet. Deretter vil det være lett å løse de andre geografiske problemene. Da vil det bli to hovedsteder i en forent by, Fredens by.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

Facebook
Twitter
Email
WhatsApp
0

Your Cart