En gammel anklage mot «den internasjonale jødedommen» er at jødene er forrædere som har et svakt forhold til landet de bor i. Men tallene fra 1. verdenskrig motbeviser dette. I alle de krigførende landene meldte jødene seg til militærtjeneste i større grad enn resten av befolkningen, ikke minst i Tyskland og Østerrike. Ikke mindre enn 19 feltmarskalker og generaler i Østerrike var jøder. Over 10.000 tyske jøder fikk jernkorset.
Og på den andre sida av fronten: Den første russiske soldaten som fikk den høyeste utmerkelsen, var jøde. Også i den britiske hæren var jødene overrepresentert blant deltakerne og blant dem som fikk utmerkelser. Og rene, jødiske avdelinger kjempet meget tappert i flere slag.
Og ellers gjorde han som senere skulle bli Israels første president, Chaim Weizmann (onkel av den nåværende presidenten Ezer Weizman), en viktig oppfinnelse. Det gjaldt hvordan man på beste måte kunne framskaffe syntetisk aceton, som er et viktig element i korditt (krutt som brukes i ammunisjon). Dette ble ansett som et meget viktig bidrag til krigføringen, og førte til stor velvilje. Det er vel tvilsomt om Balfour-erklæringen (som åpnet for et jødiske «nasjonalhjem» i Palestina) ville sett dagens lys uten Weizmanns oppfinnelse.
Araberne, derimot, kjempet stort sett på tyrkernes side, uten å utmerke seg spesielt mye. Det er riktignok skapt en del myter omkring kaptein Lawrence «av Arabia» og den arabiske «revolten». Men denne halvhjertede affæren kom bare i stand ved at Lawrence betalte enorme pengesummer til de araberne som skulle delta.
