Israel har inntil nylig vært et land med skyhøye renter. Men den økonomiske nedgangen har fått nasjonalbanken (den svarer til Norges Bank) til å sette ned renten. Det har gått gradvis. Siste nedsettelsen når dette ble skrevet var på hele 2 %, og renten etterpå var på bare 3,5 %. Det er det laveste i Israels historie.
Med en slik lav rente, er det billigere låne penger. Dermed kan det forhåpentligvis bli lettere å starte opp ny virksomhet, kjøpe dyre forbruksartikler m.m. Håpet er at dette skal få fart i økonomien.
Men lav rente har også en negativ side: Det blir mindre fristende å spare. Utlendinger og israelere kan lett overføre penger fra Israel til andre land.
Budsjettet
Når det er økonomisk nedgangstid, går skatteinntektene ned. Samtidig har sikkerhetssituasjonen ført til at forsvarsutgiftene stiger. Og økt arbeidsledighet (den er nå like under 10 %) fører til øke sosiale utgifter.
Israel har ikke, som Norge, oljepenger å flyte på. Summen av økte utgifter og reduserte inntekter er at det må gjøres kutt i statsbudsjettet i forhold til tidligere år, ellers vil underskuddet bli altfor stort. Men det er ikke lett å få til. I Israel er det gjerne slik at en minister regnes for å gjøre en god jobb når han får økt sine budsjetter. Det er liten heder ved å finne unødvendige utgiftsposter og kutte i dem. Og sterke interesse-grupper vokter godt på hver sine privilegier.
Når dette skrives, er budsjettet for 2002 ikke vedtatt. Det betyr at budsjettet for 2001 bare blir forlenget, slik at utbetalingene går etter oppskriften fra i fjor. Underveis har det vært åpne konfrontasjoner mellom statsminister Sharon og finansminister Silvan Shalom.
Ett av stridsspørsmålene har vært hvor mye distriktsstøtte regjeringen skal gi til Negev. Et annet og stadig tilbakevendende er hvor mye penger haredim (de ultra-ortodokse) skal få.
Redaktøren for Jerusalem Post International, Amotz Asa-El, mener at finansministeren er udugelig. Han er altfor lite flink til å si nei til alle slags krav, noen av dem ganske urimelige. Bl. a. har han gått med på fagforeningskrav som hindrer modernisering og gir offentlig støtte til ulønnsomme bedrifter – med til dels meget høye lønninger.
Når dette blir skrevet, er et budsjett for neste år ennå ikke vedtatt.
