Lang tradisjon
Fra oldtiden kjenner vi en lang rekke folk: Babylonere, assyrere, hetitter, moabitter, osv. Disse folkene, deres språk og kultur, er borte for lenge siden. Eller la oss ta de gamle egypterne. Det er bare et fåtall som kan det gamle, egyptiske språket i dag. Kulturelt og religiøst er det nesten ingen sammenheng mellom oldtidens Egypt og dagens Egypt. Og hvem vet hvordan folk her i Norge snakket, eller hva de stod for, år 600 før Kristus?
Jødene har en ubrutt tradisjon som minst går tilbake til Moses og lovgivningen på Sinai – da var det tidlig bronsealder her i Norge. Selv om det naturligvis har vært en viss utvikling gjennom så lang tid, har folket hele tiden holdt kontakt med røttene. En vanlig israeler av i dag ville ha kunnet snakke med kong David, som var konge i år 1.000 før Kristus. Og jødenes religion, med Bibelen i sentrum, har hele tiden preget dem. Dersom en av Jesu disipler hadde kommet i en synagoge i Israel i dag, ville han ha kjent igjen det meste.
Denne kontinuiteten blir desto mer forbløffende når vi vet at gjennom 1800 år var jødene spredt over hele verden. Det landet de hele tiden kalte sitt, var de i stor grad utestengt fra. De få jødene som fikk bo der, var en diskriminert og forfulgt minoritet, kanskje enda mer enn i andre arabiske områder. De måtte bl. a. betale så store ekstraskatter at de ikke hadde noen mulighet for å klare det uten hjelp fra jødene i resten av verden.
Fremmede i utlendighet
Det sies gjerne at det er omtrent like mange av norsk ætt i Amerika som i Norge. Men det er lenge siden de fleste av dem sluttet å være nordmenn. Senest tredje generasjon er amerikanere fullt ut, som rimelig kan være. De skjenker sjelden sin norske bakgrunn en tanke. Noen kommer riktignok borti motebølgen med «røtter», og lærer å si «lutefisk». Men det forandrer ikke på at de er amerikanere og hører til «over there».
Tilsvarende gjelder når folk flytter i andre deler av verden, ikke minst innenfor det arabiske området. Etter et par generasjoner, eller før, er man glidd naturlig inn i befolkningen i landet man kom til. Selv en så utsatt gruppe som de svarte i USA betrakter seg selv som amerikanere, og få av dem kan tenke seg å flytte til Afrika.
Men jødene har beholdt sitt særpreg og sin følelse av å være ett folk uansett hvor på jorden de bodde. Det ville være galt å si at det har gått problemfritt at jøder fra Jemen, Tyskland, Marokko, Polen, Irak, Russland, India, USA osv. flyttet til Israel og er sammen der. Men det har nesten ikke vært vold gruppene imellom, og på ca. 50 år er de etniske motsetningene i stor grad overvunnet. Det er vanlig å dele den jødiske befolkningen i europeiske jøder, med bakgrunn i Europa, og orientalske jøder, med bakgrunn i arabiske land, Iran, India osv. Ikke mindre enn hvert fjerde ekteskap i Israel blir inngått på tvers av denne kløften. Samhørigheten innenfor det jødiske folket har vist seg å være ekte.
Behandlet som fremmede
Jødene har bevart sin egenart dels fordi de selv ønsket det. Men viktigere er det nok at de ble diskriminert og forfulgt, slik at de aldri kunne føle seg skikkelig hjemme der de bodde. De var fremmede, selv etter å ha bodd i et område i århundrer. Det gjelder både i Europa og i de arabiske land.
I de arabiske land ble jødene behandlet etter den såkalte Omar-pakten: De betalte ekstraskatter, de fikk ikke ri på hest (og på esel fikk de bare ri hvis de lot begge beina gå ned på samme side av dyret), de måtte ha klær som tydelig skilte dem fra araberne, de måtte aldri slå en muslim – heller ikke når muslimen hadde slått den først, de måtte ikke heve stemmen mot en muslim uansett hvor sterkt de ble provosert, de kunne ikke ha offentlige stillinger, de kunne ikke vitne mot muslimer i retten, og jøder kunne ikke eie jord. Ikke alt dette ble gjennomført alle steder hele tiden, men disse reglene lurte alltid i bakgrunnen. Kort sagt: Jødene var annenklasses mennesker, og dette var sagt i system. Holdningene bak denne Omar-pakten preger ennå i stor grad de holdningene den arabiske verden har både til jøder individuelt og til jødenes stat, Israel.
Dette er spesielt i forhold til veldig mange andre folkegrupper, og er blant de sakene som gjør det latterlig når noen kommer trekkende med at hvis jødene kan forlange Israel, kan vi nordmenn forlange Normandie i Frankrike. Det er ingen som blir behandlet som fremmede i århundrer i andre land fordi de en gang bodde i Normandie.
Flyktninger
Den israelske befolkningen representerer en helt særegen erfaringsbakgrunn. Det store flertallet av de jødiske familiene i Israel er flyktninger. Disse flyktningene kan grovt sett deles i tre grupper:
For det første de som flyktet fra øst-europeisk antisemittisme, både før og etter at området ble kommunistisk. Det var alltid diskriminering, og tidvis gikk store flokker med pøbel amok i jødeghettoen med plyndring og drap. F. eks. i påsken da kristne dro rett fra påskegudstjenesten til jøde-ghettoen og skulle ta hevn fordi «jødene drepte Jesus». Mange familier i Israel har minner om slike overfall. Andre har minner om at den kommunistiske regjeringen i Polen jaget nesten alle de få jødene som var igjen i landet i 1968. De siste 12 årene er over en million jøder kommet fra det tidligere Sovjetunionen, i mange tilfeller for å komme vekk fra jødehat.
Den andre store flyktningegruppen er de som flyktet fra nazismen. Hitler sa at jødene skulle fjernes fra jordens overflate. Det viste seg at han mente alt han sa, og han klarte å myrde ca. 6 millioner jøder.
Mindre kjent er det at ca. halvparten av jødene i Israel har bakgrunn i muslimske, særlig arabiske, land. De er blitt diskriminert og forfulgt i århundrer. På den tiden da Israel ble dannet, var forfølgelsen ekstra sterk. De har også opplevd at truslene mot dem var alvorlig ment, mange ble nærmest jaget som hunder fra områder hvor de hadde bodd i hundrevis av år.
Truet på livet
Også i dag er situasjonen spesiell. Israel er det eneste landet i verden som åpent er truet med utslettelse, hvor hele befolkningen vil bli drept eller jaget bort hvis naboene vinner den krigen de ruster opp til. Her i Norge har folk en tendens til å betrakte truslene mot Israel som bare snakk, i den grad man kjenner til dem i det hele tatt. Men, som nevnt: Jødene har opplevd både i Øst-Europa, i Vest-Europa og i arabiske land at jødehaterne mener det de sier. Så der blir truslene tatt på ramme alvor. De er hovedgrunnen til Israels politikk, og det blir ikke mindre sant selv om NRK sensurerer vekk det stoffet som kan forklare israelernes holdninger.
Størrelse
Israels størrelse er også spesiell. Israel er et bitte lite land, bare ca. 1/15 av Norge, litt større enn et gjennomsnittsfylke. Israel er blant de tettest befolkede landene i verden, særlig dersom vi holder den halvparten av landet som er ørken utenfor statistikken. Dette er det ørlille området som det jødiske folket har fått igjen etter å være frosset ut og fordrevet fra hele det arabiske området og store deler av verden ellers.
Demokrati
Gjennom hele sin historie har Israel vært truet av fiender som helst så at landet var fjernet fra jordens overflate. Det er helt spesielt at Israel har klart å bevare et ekte, levende demokrati selv om landet har vært i konstant krigstilstand og under sterk trussel utenfra. Det har neppe hendt før i historien at noe samfunn har klart å bevare en så stor grad av frihet så lenge under så vanskelige forhold. Israel er kjennetegnet av frie valg, ytringsfrihet, fri fagbevegelse og et sosialt sikkerhetsnett. Det er høyst spesielt, ikke minst i Midtøsten.
Et land i A-klassen
Israel er også ett av de mest vellykkede landene i verden i økonomisk forstand, med en rask vekst særlig i høyteknologi. Helsemessig ligger Israel foran de aller fleste andre land. Levealderen er ofte en god pekepinn på helsetilstanden i et land. I levealder for menn ligger Israel foran Norge! I levealder for kvinner ligger israelerne riktignok litt under oss, men foran Danmark. Og dette i en befolkning hvor et flertall har bakgrunn i U-land og de fleste andre i fattige land i Øst-Europa.
Bibelen
Det er også spesielt at Israel er Bibelens land. Bibel-lesere vil finne utrolig mye interessant å se på i Israel. Ikke minst landet selv. Vår forening er religiøst nøytral. Men på vår lenkeside kan du finne henvisninger til steder som tar opp disse spørsmålene.
