I forbindelse med forhandlingene om budsjettet, har Shas-partiet truet med å trekke seg fra regjeringen. Hovedgrunnen er at Arbeiderpartiet (som også er med i regjeringen) forlanger at en lov som skulle gi mer penger til barnerike familier, blir lagt til side. (De ortodokse familiene, særlig de ultra-ortodokse, er ofte meget barnerike.) Shas er et ortodokst parti. Det er også etnisk basert. Det er talerør for jøder fra arabiske land i alminnelighet og Marokko i særdeleshet. Ved siste valg til Knesset i 1999 ble Shas det tredje største partiet med 17 representanter. Arbeiderpartiet fikk 26 og Likud 19 representanter.
Partiet United Torah Judaism, som er ultra-ortodokst, kan også komme til å trekke seg fra regjeringen av samme grunn. Det har 5 representanter. I så fall går støtten til regjeringen ned fra 83 til 61 representanter. Knesset har 120 representanter i alt, så da blir flertallet så lite som mulig. Riktignok ville partiet NRP (National Religious Party, det nasjonalreligiøse partiet) da kanskje komme inn i regjeringen med sine 5 representanter og gjøre flertallet litt større. Men uansett: Regjeringen ville bli enda mer utsatt for utpressing fra hvert enkelt parti, fordi nesten alle partier hver for seg kunne bringe regjeringen i mindretall.
Dette gir Shas en sterk innflytelse, og gjør at trusler fra dette partiet blir tatt på alvor. Men samtidig er det flere faktorer som gjør at mange regner med at det helst er tomme trusler:
a) Shas har først og fremst profilert seg som partiet for de orientalske jødene og de fattige (de to gruppene faller i nokså stor grad sammen). Sikkerhetssituasjonen (krigen med palestinerne) har gjort at disse sakene er blitt mindre viktige i folks bevissthet. Det vil trolig føre til at mange av velgerne vil gå til Likud.
b) Aryeh Deri, mannen som bygde opp Shas og ledet det, sitter i fengsel for økonomiske misligheter. (Hans tilhengere er overbevist om at han er uskyldig dømt, at rettssaken var politisk.) I mellomtiden har Shas fått en ny leder. Det er strid i partiet. Det vil trolig også bidra til å svekke partiet.
c) Ved de tre foregående valgene har det vært et eget valg på statsminister. Ved siste valg kunne folk stemme på Ariel Sharon som statsminister samtidig som de stemte på f. eks. Shas. Nå er denne ordningen opphevet igjen, slik at man bare stemmer på parti (som vi gjør i Norge). Vil man da ha en bestemt person som statsminister, er det tryggest å stemme på vedkommendes parti. Dette vil trolig også bidra til å styrke Likud i forhold til Shas ved neste valg.
Summen av disse faktorene kan være at det er lite sannsynlig at Shas vil lage regjeringskrise og dermed mulig nyvalg, fordi dette trolig vil svekke partiet sterkt.
Men samtidig er det klart at partiet har en «smertegrense» for hvor langt det kan være med på nedskjæringer av egne hjertesaker. Det har Arbeiderpartiet også, og ofte er disse hjertesakene helt motsatte. Regjeringen kan derfor gå en spennende tid i møte.
