I slutten av januar trakk Tarif seg fra regjeringen. Grunnen var at han ble kjent med at riksadvokaten i Israel planla å ta ut tiltale mot ham. Den antatte forbrytelsen er at han skal ha forsøkt å bestikke en ansatt i innenriksdepartementet for å skaffe israelsk statsborgerskap til en palestinsk venn. – Tarif selv sier at han er uskyldig. Men han trekker seg fra regjeringen til saken er avklart.
En umulig situasjon
Mange mener at Tarifs situasjon var umulig i utgangspunktet. Han ble minister, men fikk ikke noe departement, ikke noe budsjett. Det var ikke stort han kunne utrette. De fleste araberne i Israel er enige om at neste gang en araber går inn i regjeringen, må han ha et skikkelig departement: Turistminister, kommunikasjonsminister eller hva som helst. Da kan han kanskje gjøre noe.
Araberne fattige
Et hovedproblem for araberne i Israel, er at de arabiske kommunene har vesentlig mindre penger å rutte med enn de jødiske. Blant de fattigste kommunene i landet, er de arabiske i stort flertall. Det har mange grunner. En av grunnene er at araberne har svært store familier, og det er velkjent fra de fleste land at barnerike familier må klare seg med mindre pr. person enn tobarnsfamilier. Mange israelere mener at måten staten Israel behandler sin arabiske minoritet, er en skam. Og aller mest gjelder det druserne, som er lojale og gjør militærtjeneste. Og det gjelder beduinene, som har det aller dårligst, og som også ofte har gjort militærtjeneste frivillig.
Hjelpe en om gangen
Gjennom nesten 20 års politiske karriere har Tarif forsøkt for det første å hjelpe det arabiske samfunnet generelt best mulig. Dernest har han forsøkt å hjelpe sine velgere en for en.
Tarif har brukt utrolig mye tid sammen med sine velgere. Han har vært i bryllupper og begravelser, og var aldri redd for å forsøke å hjelpe.
En druser forteller om en nevø som hadde vært i militæret, men etterpå hadde han gått i fire år uten å få jobb. Tarif spurte ham om han kunne tenke seg å jobbe i politiet. Det sa han ja til. Sallah ringte da til politi-hovedkvarteret i Jerusalem og fikk avtalt at noen der skulle snakke med den unge mannen. I dag er han politi-etterforsker.
Tarif kunne også snakke med banksjefer for å ordne best mulig lånebetingelser for unge, arabiske par. I det hele: Han gjorde mye for mange.
Både i Norge og i Israel vil mange kanskje si at slikt er farlig, man har lett for å krysse grensen for korrupsjon. Hvor den grensen går, vil sikkert bli vurdert ulikt ulike steder til ulike tider. Men hvis man tilbyr betaling for en søknad skal få et ønsket resultat, krysser man i hvert fall en klar grense. Det er det Tarif nå skal ha gjort. (Han benekter det selv.)
Tvilsomme metoder
Da det skulle velges ny leder for Arbeiderpartiet nylig, skjedde det noe påfallende i første valgomgang: Et utrolig stort flertall av de drusiske medlemmene av Arbeiderpartiet stemte for den ene kandidaten, Avram Burg. Mange kritikere sier at Tarif brukte hele sin innflytelse for å få til et slikt resultat. Dette resultatet førte til at Avram Burg i første omgang ble valgt.
Det var rykter, som ikke er blitt bevist, om at det ble brukt penger også for å få folk til å stemme som ønsket. Men det er en alminnelig oppfatning at når en storfamilie eller en landsby stemmer for en kandidat, kan de vente at noen derfra får jobber, kanskje også penger. Men, igjen: Grensen mellom lovlig og ulovlig kan være meget flytende i slike saker.
I hvert fall ble det klaget på resultatet av valget i det drusiske området. Og i andre valgomgang ble resultatet helt annerledes, noe som gjorde av Binyamin Ben-Eliezer ble valgt.
Mange drusere vil bytte ut det gamle, familiebaserte systemet for ledelse med et moderne, demokratisk system. Men det er ikke lett å endre gamle vaner. Selv folk som er blitt valgt ut fra et program om modernisering, «gjenoppdager sine røtter» etter at de er valgt, og gir slektninger gode jobber.
Det er også innebygd diskriminering. En druser forteller at dersom han skal bli rektor på en skole, må han ha en spesiell sikkerhetsklarering fordi han er araber – selv om han har gjort militærtjeneste. Det trenger ikke jøder.
Referat fra en artikkel i Jerusalem Post 6.2.02 av Leora Eren Frucht.
