Israels regjeringen møter denne situasjonen stort sett med handlingslammelse.
Genesaretsjøen
Det er har vært forskjellige «røde linjer» for Genesaretsjøen gjennom årene. Det betydde at man ikke skulle pumpe så mye vann ut av sjøen at overflaten kom under en fastsatt grense. Nå er vannstanden i sjøen ca. tre meter lavere enn ved samme årstid for noen år siden, ca. 5 meter under maksimum. Det er plass til ca. 750 millioner kubikkmeter til i innsjøen.
I tillegg kommer det litt mer langsiktige problemet som er beskrevet i artikkelen Tilsalting av Generetsjøen.
Ikke vann fra Tyrkia?
Israel avtalte med Tyrkia å kjøpe 50 millioner m3 med vann fra Tyrkia, som har rikelig med vann. Vannet skulle fraktes med oljetankere som er ombygd til vanntankere.
Nå ser det ut for at Israel vil gå bort fra avtalen. Grunnen er at med de prisene Tyrkia krever, vil vannet komme på nesten 10 kroner for hver m3. (Anslått pris på avsaltet sjøvann blir ca. 4 kroner per m3.) Leveringssystemet skal visstnok ikke være helt pålitelig heller. – Israel er forberedt på å betale Tyrkia over en milliard kroner i kompensasjon for at avtalen er brutt. Tyrkia har gjort investeringer i anlegg som da kanskje ikke blir aktuelle.
De som støtter import-prosjekter, påpeker at en bedrift mener den kan levere vannet for ca. 6 kroner per m3. De viser også til at Israel kan risikere å tape leveringer til Tyrkia, bl. a. militært utstyr, fordi tyrkerne ønsker at det skal være et rimelig forhold mellom det de kjøper fra og selger til Israel.
Det kan tenkes at det hele er et ledd i forhandlingene, som et israelsk forsøk på å presse prisen ned. Dersom prosjektet virkelig blir skrinlagt, vil det bidra til å forverre vannkrisen ytterligere. Det er ennå flere år før det vil komme noen særlige mengder avsaltet sjøvann på markedet i Israel.
Grunnvann
En stor del av vannforbruket i Israel kommer fra grunnvann. Noe av dette grunnvannet er i årer, aquifere, nær kysten. En undersøkelse som ble offentliggjort i juni, viste at 15 % av dette kyst-grunnvannet er uegnet som drikkevann. Nesten 60 % av vannet er lavere enn standard for «høy-kvalitets-vann». Og, enda verre: Kvaliteten på dette vannet blir stadig redusert. – Det dreier seg om innholdet av klorider (salter) og nitrogen-forbindelser.
Saltene er til dels sjøvann som er trengt inn fra Middelhavet. Jo lavere vannstanden i grunnvannet er, jo mer og raskere vil det skje. Noe av det skriver seg også fra industrien. – Selv om vannet ikke blir uegnet som drikkevann, kan det være uegnet til å vanne en del avlinger med.
Nitrogen-forbindelsene skriver seg fra kloakk og kunstgjødsel, det vil da i stor grad si fra jordbruket.
Grunnvannet som ligger under fjellene, i stor grad Vestbredden, er av bedre kvalitet enn ved kysten. Men også der er det i ferd med å komme inn forurensninger, bl. a. fra uebehandlet kloakk i palestinske byer.
Avsalting
Det er planer om å bygge avsaltingsanlegg som kan framstille 400 millioner m3 ferskvann i året. Noen av disse prosjektene er kommet langt, men det er ennå flere år før det kommer mengder som monner. Nå er den israelske økonomien i krise, og mange frykter at også avsaltingsanleggene vil bli rammet av budsjettkutt. Mange av dem som kjenner sakene godt, advarer sterkt mot en slik utvikling. Israel er allerede på etterskudd i denne saken.
Israel har Middelhavsklima. Det betyr at praktisk alt det regnet som faller, kommer i perioden oktober til april. Om sommeren faller så godt som ingenting regn. Det har vært flere ekstra tørre vintre på rad nå. Den siste vinteren var ikke av de aller verste, men heller ikke den bidro til å fylle opp vannforsyningene i særlig grad. Situasjonen er i ferd med å bli virkelig kritisk.
I tillegg til avsalting av sjøvann kan det, som man vil forstå av stoffet foran i denne artikkelen, kunne bli aktuelt å avsalte og rense det som i dag går rett ut som drikkevann. En slik prosess vil være mye billigere enn å avsalte sjøvann. Men også det vil koste penger og kreve at det planlegges og bygges anlegg for det.
Beslutningsprosessen
Vannsituasjonen er ett av flere eksempler på hvordan det er i Israel: Liten evne til langsiktig planlegging. Altfor mye avgjøres på kort sikt, for eksempel som et ledd i budsjettforlik. Når planleggerne ikke aner hvor mye penger det er til rådighet fordi det veksler hele tiden, er det umulig å få til en effektiv planlegging.
Israel har hele tiden mange kriser. Erfaringen viser at når situasjonen på et felt blir alvorlig nok, kan israelerne utrette utrolige ting. Men i mellomtiden kan krisen nok bli ganske ille, også på dette feltet.
