Den israelske økonomien er i krise. Ikke slik som i Argentina, hvor hele økonomien langt på vei har brutt sammen. Men det er en solid nedgangstid.
Situasjonen
Samlet produksjon ventes å bli redusert dette året med 1-1,5 %. Det er det første året siden 1953 med nedgang i produksjonen. Gjennomsnittslønnen er redusert med 4,5 % fra 2001-2002. Antallet arbeidsledige er på over 10 %. – Den største fagforeningen, Histadrut, sier at kjøpekraften for medlemmene er sunket med 6-7 %, og truer med generalstreik, noe som i så fall vil ramme økonomien hardt.
Dette har ført til at mange israelere flytter pengene ut av landet. Israelske investeringer i utlandet er mer enn doblet, og utenlandske investeringer i Israel halvert, det siste året. Mange småbedrifter sliter. 30.000 småbedrifter gikk konkurs i 2001, og tallet i 2002 ventes å bli 50.000.
Mens regjeringens mål var en inflasjon (prisstigning) på 2-3 %, ser den ut for å komme på nesten 7 % i 2002.
Turismen fra utlandet målt i antall overnattinger er nede på 1966-nivå. Men nå er det 5 ganger så mange hotellrom, så beleggsprosenten er lav. Eksporten er 11,7 % lavere enn i fjor. Fra mars til juni 2002 steg renten fra 3,8 til 9,1 %. Også importen og salget til forbrukerne er redusert.
Blant de få positive sidene er at antallet biltyverier er kraftig redusert. De fleste av dem blir foretatt av palestinere som bringer bilene til de palestinske områdene. Men nå kommer få tyver inn i Israel, og det er også vanskelig å få bilene inn i de palestinske områdene. Det bidrar til å redusere forsikringspremiene, som ellers er på vei oppover på grunn av en sterk økning i sikkerhetstiltakene.
Israels har høyere forsvarsutgifter i forhold til bruttonasjonalproduktet enn noe annet land. Krigen mot terror, særlig selvmordsbomberne, har økt utgiftene ytterligere, for Israel har vært nødt til å mobilisere reservesoldater.
Tiltak
Regjeringen har kuttet sterkt i budsjettene. Merverdiavgiften («moms») er økt fra 17 til 18 %. Avgiftene på diesel og sigaretter er også økt.
«Laffer-kurven»
Jerusalem Post, som generelt befinner seg på høyresiden, tar på lederplass sterkt til orde for å ikke øke skattene, fordi det vil bidra ytterligere til å kvele økonomien.
Man minner om «Laffer-kurven»: Økonomen Arthur Laffer sier at dersom skattene er null, er også statens inntekter null. Men dersom skattene er 100 %, er også statens inntekter null, fordi alt økonomisk liv er blitt kvalt. Det vil si at når skattene øker fra null, vil det føre til at staten får høyere og høyere inntekt etter hvert som skattene øker. Men ved ett eller annet nivå når man et tak hvor det begynner å gå imot situasjonen med 100 % skatt og 0 i inntekt: Økt skatt fører til redusert inntekt for staten, fordi den kveler noe av den økonomiske aktiviteten. Riktignok øker skatteinngangen i Israel når «momsen» økes fra 17 til 18 %. Men det bidrar også til å kvele. Dersom «momsen» ble redusert, ville det kunne få fart på økonomien, tror Jerusalem Post, ikke minst ved å få fart på etterspørselen og dermed salget.
En journalist i Ha’aretz, som ligger lenger til venstre, mener også at økonomien ikke trenger nedskjæringer, men økt forbruk.
Andre syn
Men en økonom advarer: Hvis ikke regjeringen får pengebruken under kontroll og unngår å ta opp for store lån, kan Israels kredittverdighet gå ned. Det betyr i så fall dyrere lån og større vansker med å få dem.
Debatten ligner altså på den vi har her i landet. En av forskjellene er at Israel ikke har oljepenger å ta av, og at sikkerhet koster mye mer der.
t koster mye mer der.
